...

Helseterminologi på norsk – A til Å

Av /

Hva er helseterminologi?

Helseterminologi er de ordene og uttrykkene som brukes i medisinske og helsefaglige sammenhenger. Det er viktig å kunne forstå og bruke disse begrepene riktig – både for helsepersonell, studenter og tolker.

Alfabetisk liste over helseterminologi (A–Å)

Vi oppdaterer listen jevnlig med nye ord. Klikk på en bokstav for å hoppe direkte dit:

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

A 

  • Abdomen (Abdomen) – Buken, området mellom bryst og hofter.

  • Abortprovoserende medikamenter (Abort-inducing drugs) – Legemidler som brukes for å fremkalle abort.

  • Abscess (Abscess) – En innkapslet ansamling av puss i kroppen som skyldes infeksjon.

  • Absorpsjon (Absorption) – Opptak av væske, næring eller medisin i kroppen.

  • Adaptasjon (Adaptation) – Tilpasning til endringer eller miljø (f.eks. adaptasjon etter sykdom).

  • Addiksjon (Addiction) – En annen betegnelse for avhengighet.

  • Adenom (Adenoma) – Godartet svulst i kjertelvev.

  • ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) – Tilstand med konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet.

  • Adipositas (Obesity) – Medisinsk begrep for overvekt/fedme.

  • Adjuvans (Adjuvant) – Stoff som forsterker virkningen av en vaksine eller behandling.

  • Adrenalin (Adrenaline) – Hormon som kroppen lager ved stress og fare.

  • Afasi (Aphasia) – Språkforstyrrelse som gjør det vanskelig å snakke eller forstå tale.

  • Affektive lidelser (Affective disorders) – Psykiske lidelser som påvirker følelser, f.eks. depresjon og bipolar lidelse.

  • Aggresjon (Aggression) – Fiendtlig eller voldelig atferd.

  • Agranulocytose (Agranulocytosis) – Farlig lavt antall hvite blodceller – økt infeksjonsfare.

  • AIDS (Acquired Immunodeficiency Syndrome) – Alvorlig sykdom der immunforsvaret blir svekket av HIV.

  • Akatisi (Akathisia) – Uro i kroppen, vansker med å sitte stille.

  • Akne (Acne) – Kviser, ofte i ungdomsårene.

  • Akrofobi (Acrophobia) – Høydeskrekk, frykt for høyder.

  • Aksialt skjelett (Axial skeleton) – Skjelettet som omfatter hodeskalle, ryggrad og brystkasse.

  • Aktiv dødshjelp (Euthanasia) – Å avslutte liv ved alvorlig sykdom. Ikke lov i Norge.

  • Aktivering (Activation) – I psykisk helse: mobilisering av energi, aktivitet og deltakelse.

  • Akupunktur (Acupuncture) – Alternativ behandling med nåler.

  • Akutt (Acute) – Noe som skjer plutselig og trenger rask behandling.

  • Akuttavdeling (Emergency department) – Sykehusavdeling for akutte og alvorlige tilfeller.

  • Albinisme (Albinism) – Mangel på pigment i hud, hår og øyne.

  • Albue (Elbow) – Leddet mellom overarm og underarm.

  • Algeallergi (Algae allergy) – Sjeldnere allergi, f.eks. ved kontakt med alger.

  • Alice i eventyrland-syndrom (Alice in Wonderland syndrome) – Nevrologisk tilstand der man oppfatter størrelser og tid feil.

  • Alkoholabstinens (Alcohol withdrawal) – Symptomer som oppstår når man slutter brått med alkohol.

  • Allergi (Allergy) – Reaksjon på stoffer som pollen, mat eller medisiner.

  • Allergisk reaksjon (Allergic reaction) – Hevelse, utslett eller pustevansker pga. allergi.

  • Allmennpraksis (General practice) – Vanlig legekontor for generelle helseplager.

  • Alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) – Arvelig sykdom med svært svekket immunforsvar.

  • Alzheimer (Alzheimer’s disease) – Sykdom som gir demens og hukommelsestap.

  • Amalgamfylling (Amalgam filling) – Tannfylling laget med kvikksølv.

  • Ambivalens (Ambivalence) – Motstridende følelser eller tanker.

  • Amfetamin (Amphetamine) – Stimulerende stoff, ofte misbrukt.

  • Amme (Breastfeed) – Å gi melk fra brystet til baby.

  • Ammoniakkforgiftning (Ammonia poisoning) – Forgiftning som kan påvirke hjernen.

  • Amnesi (Amnesia) – Hukommelsestap.

  • Amok (Running amok) – Uhemmet, plutselig aggressiv atferd.

  • Anaerob trening (Anaerobic exercise) – Trening uten oksygen, som sprint.

  • Anafylaksi (Anaphylaxis) – Livstruende allergisk reaksjon.

  • Anafylaktisk sjokk (Anaphylactic shock) – Allergisk sjokk med pustestans og blodtrykksfall.

  • Analgetika (Analgesics) – Smertestillende legemidler.

  • Anatomi (Anatomy) – Læren om kroppens struktur og oppbygning.

  • Andpusten (Short of breath) – Følelse av å ikke få nok luft.

  • Anemi (Anemia) – Blodmangel, lav mengde røde blodceller.

  • Anestesi (Anesthesia) – Bedøvelse før inngrep.

  • Anestesilege (Anesthesiologist) – Lege som gir bedøvelse.

  • Anfall (Seizure/Attack) – Plutselig medisinsk episode, som epilepsi.

  • Angina pectoris (Angina) – Brystsmerter pga. dårlig blodtilførsel.

  • Angst (Anxiety) – Uro, frykt eller bekymring.

  • Anhedoni (Anhedonia) – Manglende evne til å føle glede.

  • Ankelledd (Ankle joint) – Ledd mellom legg og fot.

  • Anoreksi (Anorexia) – Spiseforstyrrelse med ekstrem slanking.

  • Anorektiske midler (Anorectics) – Medisin som reduserer appetitt.

  • Anosmi (Anosmia) – Tap av luktesans.

  • Antibiotika (Antibiotics) – Medisin mot bakterieinfeksjon.

  • Antidepressiva (Antidepressants) – Medisin mot depresjon.

  • Antiinflammatorisk (Anti-inflammatory) – Midler som demper betennelse.

  • Antikoagulantia (Anticoagulants) – Blodfortynnende medisin.

  • Antipati (Antipathy) – Sterk motvilje mot noe eller noen.

  • Antipsykotika (Antipsychotics) – Medisin mot alvorlige psykiske lidelser.

  • Antistoff (Antibody) – Kroppens forsvarsstoff mot infeksjoner.

  • Apatisk (Apathetic) – Manglende interesse eller energi.

  • Apgar-score (Apgar score) – Vurdering av nyfødt baby etter fødsel.

  • Apné (Apnea) – Midlertidig pustestopp.

  • Appetitt (Appetite) – Ønske om å spise.

  • Arachnoiditt (Arachnoiditis) – Betennelse i hjernehinnen.

  • Arterie (Artery) – Blodåre som går fra hjertet.

  • Arteriell hypertensjon (Arterial hypertension) – Høyt blodtrykk.

  • Arteriografi (Arteriography) – Røntgen av blodårer.

  • Artrose (Osteoarthritis) – Slitasjegikt i leddene.

  • Arvelig (Hereditary) – Noe som går i arv i familien.

  • Asfyksi (Asphyxia) – Kvelning, mangel på oksygen.

  • Assosiasjon (Association) – Kobling av tanker eller ideer.

  • Assosiasjonsforstyrrelse (Disordered associations) – Tankeforstyrrelse, ofte ved psykose.

  • Astma (Asthma) – Kronisk sykdom med pustevansker.

  • Atelektase (Atelectasis) – Sammenfall av lungevev.

  • Aterosklerose (Atherosclerosis) – Åreforkalkning.

  • Atferd (Behavior) – Måten en person handler på.

  • Atferdsforstyrrelse (Behavioral disorder) – Problemer med sosial atferd.

  • Atrieflimmer (Atrial fibrillation) – Uregelmessig hjerterytme.

  • Autisme (Autism) – Utviklingsforstyrrelse som påvirker sosialt samspill.

  • Autoimmun sykdom (Autoimmune disease) – Kroppen angriper egne celler.

  • Autonom (Autonomous) – Selvstyrt, uavhengig.

  • Autotransfusjon (Autotransfusion) – Når pasienten får tilbake sitt eget blod.

  • Avføringstest (Stool test) – Prøve for å undersøke avføringen.

  • Avhengighet (Addiction) – Når man ikke klarer å slutte med noe.

  • Avlastning (Relief/Respite) – Hjelp til pårørende eller ansatte.

  • Avmagring (Emaciation) – Ekstremt vekttap.

  • Avmakt (Helplessness) – Følelse av å mangle kontroll.

  • Avvik (Deviation) – Noe som ikke er normalt, f.eks. i helse eller utvikling.

B

  • Bakterie (Bacteria) – Mikroskopisk organisme som kan gi infeksjon.
  • Bakteriell infeksjon (Bacterial infection) – Sykdom forårsaket av bakterier.
  • Barnløshet (Infertility) – Manglende evne til å få barn.
  • Basalmetabolisme (Basal metabolism) – Kroppens energiforbruk i hvile.
  • Bedøvelse (Anesthesia) – Midler som reduserer eller fjerner smerte.
  • Behandling (Treatment) – Tiltak for å gjøre en person frisk eller bedre.
  • Benbrudd (Bone fracture) – Brudd i en knokkel.
  • Benskjørhet (Osteoporosis) – Skjørere og svakere bein, ofte hos eldre.
  • Betennelse (Inflammation) – Kroppens reaksjon på skade eller infeksjon.
  • Bihulebetennelse (Sinusitis) – Betennelse i bihulene med tett nese og smerter.
  • Binyrene (Adrenal glands) – Kjertler som lager viktige hormoner som adrenalin og kortisol.
  • Biopsi (Biopsy) – Vevsprøve som analyseres for sykdom.
  • Biologisk medisin (Biologic drug) – Medisin laget av levende organismer, ofte brukt mot autoimmune sykdommer.
  • Biokjemi (Biochemistry) – Læren om kjemiske prosesser i kroppen.
  • Biopsykososial modell (Biopsychosocial model) – Ser helse som samspill mellom kropp, psyke og miljø.
  • Bipolar lidelse (Bipolar disorder) – Psykisk lidelse med veksling mellom depresjon og mani.
  • Blindhet (Blindness) – Mangel på syn.
  • Blod (Blood) – Væsken som sirkulerer i kroppen og transporterer oksygen og næring.
  • Blodceller (Blood cells) – Celler i blodet, f.eks. røde, hvite og blodplater.
  • Blodgiver (Blood donor) – Person som gir blod til andre.
  • Blodfortynnende (Blood thinner) – Medisin som reduserer risiko for blodpropp.
  • Blodkreft (Leukemia) – Kreft i blodets celler, særlig hvite blodlegemer.
  • Blodpropp (Blood clot) – En klump av størknet blod som kan blokkere blodstrøm.
  • Blodprøve (Blood test) – Prøve av blodet for å finne sykdom eller mangel.
  • Blodtrykk (Blood pressure) – Trykket blodet har mot blodårene.
  • Blære (Bladder) – Organ som lagrer urin.
  • Blærekatarr (Cystitis) – Urinveisinfeksjon, ofte med svie ved vannlating.
  • BMI – Body Mass Index – Måling av vekt i forhold til høyde.
  • Brannskade (Burn) – Skade på huden forårsaket av varme, ild eller kjemikalier.
  • Brannsår (Burn wound) – Et sår som skyldes brannskade.
  • Brudd (Fracture) – Brist eller brudd i bein.
  • Bruker (Service user / Patient) – Person som mottar helsehjelp.
  • Brukermedvirkning (User involvement) – At pasienten deltar i beslutninger om egen behandling.
  • Brystkreft (Breast cancer) – Kreft som utvikles i brystvev.
  • Bulimi (Bulimia nervosa) – Spiseforstyrrelse med overspising og oppkast.
  • Bursitt (Bursitis) – Betennelse i slimpose ved ledd.
  • Byller (Boils/Abscesses) – Betent kul fylt med puss i huden.
  • Bivirkning (Side effect) – Uønsket effekt av medisin.
  • Blå resept (Blue prescription) – Langtidsresept som dekkes av Helfo.
  • Blokkering (Mental block) – Når tanker eller følelser stopper opp, ofte ved stress eller psykisk lidelse.
  • Blotting (Exhibitionism) – Psykisk forstyrrelse der man viser kjønnsorganer offentlig.
  • Borderline personlighetsforstyrrelse (Borderline personality disorder) – Psykisk lidelse med ustabilitet i følelser, relasjoner og selvbilde.

  • Borsting (Brushing) – Aktivitet for å rense tenner, hud eller sår.

  • Buesenebetennelse (Tendonitis) – Betennelse i en sene, ofte ved overbelastning.

  • Bærekraftig helse (Sustainable health) – Helsearbeid som tar hensyn til miljø og fremtidig helse.

  • Bæreslynge (Sling / Support strap) – En støtteanordning for å holde kroppsdeler i ro etter skade.

  • B-celler (B cells) – En type hvite blodceller som lager antistoffer.

  • Behandlingsplan (Treatment plan) – En plan for hvordan pasienten skal få hjelp.

  • Behandlingsforløp (Course of treatment) – Hvordan behandling utvikler seg over tid.

  • Behandlingsresistent (Treatment-resistant) – Når pasienten ikke responderer på vanlig behandling.

  • Behovsprøvd (Needs-based) – Når hjelp tildeles etter vurdering av behov.

  • Beinmarg (Bone marrow) – Vev i knokler som lager blodceller.

  • Beinmargskreft (Multiple myeloma) – Kreft i beinmargen.

  • Benamputasjon (Limb amputation) – Fjerning av en kroppsdel, f.eks. et bein.

  • Benvev (Bone tissue) – Den harde delen av skjelettet.

  • Besvimelse (Fainting) – Midlertidig tap av bevissthet.

  • Bestiller (Referring party) – Den som ber om en helse- eller tolkningstjeneste.

  • Betennelsesdempende (Anti-inflammatory) – Midler som reduserer betennelse og hevelse.

  • Betydelig funksjonssvikt (Severe impairment) – Sterk svekkelse av evnen til å fungere i hverdagen.

  • Bieffekt (Side effect) – Alternativt begrep for bivirkning.

  • Bihuler (Sinuses) – Hulrom i hodeskallen som kan bli betente.

  • Bildeforvrengning (Visual distortion) – Endret oppfatning av synsinntrykk.

  • Biopsykologi (Biopsychology) – Studiet av hvordan kropp og sinn henger sammen.

  • Biotilgjengelighet (Bioavailability) – Hvor lett kroppen tar opp et legemiddel.

  • Bivirkningsovervåking (Pharmacovigilance) – Systematisk registrering av medisinske bivirkninger.

  • Blærestein (Bladder stone) – Hard masse i urinblæren som kan gi smerter.

  • Blodbank (Blood bank) – Sted hvor man lagrer blod for overføring.

  • Blodsukker (Blood sugar / Glucose) – Mengden sukker i blodet.

  • Blodtype (Blood type) – Klassifisering av blod basert på antigener.

  • Blodtransfusjon (Blood transfusion) – Å gi blod til en annen person.

  • Blodåre (Blood vessel) – Kanal i kroppen som fører blod.

  • Blokkert luftvei (Blocked airway) – Når noe hindrer pusten, f.eks. ved kvelning.

  • Blodsirkulasjon (Blood circulation) – Bevegelsen av blod gjennom kroppen.

  • Blødersykdom (Hemophilia) – Arvelig sykdom som gir dårlig blodlevring.

  • Boenhet (Housing unit) – Bofellesskap eller bolig tilrettelagt for personer med helsebehov.

  • Borgerskap (Citizenship) – Juridisk status som gir rett til helsetjenester i Norge.

  • Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) – En ordning der personer med funksjonsnedsettelse får assistanse på egne premisser.

  • Brytningsfeil (Refractive error) – Synsfeil som f.eks. nærsynthet eller langsynthet.

  • Brystbetennelse (Mastitis) – Betennelse i brystet, ofte under amming.

  • Brystklump (Breast lump) – Kul i brystet, bør undersøkes hos lege.

  • Brystvorte (Nipple) – Den ytterste delen av brystet.

  • Bulking (Bulking) – Økning i muskelmasse, ofte med fokus på kosthold og trening.

  • Bærevirus (Carrier of virus) – En person som har et virus uten å ha symptomer.

  • B-cellelymfom (B-cell lymphoma) – Kreft i B-cellene i lymfesystemet.

C

  • Candida (Candida) – Gjærsopp som kan forårsake infeksjon i hud, slimhinner eller tarm.

  • Carcinogen (Carcinogen) – Et stoff som kan forårsake kreft.

  • Celle (Cell) – Den minste levende enheten i kroppen.

  • Celleforandringer (Cellular changes) – Unormale endringer i celler, kan være forstadier til kreft.

  • Celleprøve (Cell sample / Pap smear) – Prøve fra slimhinne eller livmorhals for å sjekke celleforandringer.

  • Cerebral parese (Cerebral palsy) – Bevegelseshemming som skyldes hjerneskade før eller rett etter fødsel.

  • Chlamydia (Chlamydia) – Kjønnssykdom forårsaket av bakterie, ofte uten symptomer.

  • Cisgender (Cisgender) – En person som identifiserer seg med det kjønn man ble tildelt ved fødsel.

  • Covid-19 (COVID-19) – Sykdom forårsaket av coronavirus SARS-CoV-2.

  • CT-scan (Computed Tomography) – Avansert røntgenundersøkelse som gir detaljerte bilder av kroppen.

  • Cystisk fibrose (Cystic fibrosis) – Arvelig sykdom som gir seigt slim i lunger og fordøyelse.

  • Cyste (Cyst) – En væskefylt kul eller blære i kroppen.

  • Cystitt (Cystitis) – Betennelse i urinblæren (blærekatarr).

  • Cøliaki (Celiac disease) – Autoimmun sykdom der kroppen reagerer på gluten.

  • CNS – Sentralnervesystemet (Central nervous system) – Hjernen og ryggmargen.

  • Cirkulasjon (Circulation) – Blodets bevegelse gjennom kroppen.

  • Cyanose (Cyanosis) – Blålig farge på hud og lepper pga. oksygenmangel.

  • C-vitamin (Vitamin C) – Viktig vitamin for immunforsvar og bindevev.

  • Cervix (Cervix) – Livmorhalsen, nederste del av livmoren.

  • Cervixkreft (Cervical cancer) – Kreft i livmorhalsen.

  • CTG (Cardiotocography) – Måling av fosterets hjerterytme under graviditet.

  • Cerebellum (Cerebellum) – Lillehjernen, kontrollerer balanse og koordinasjon.

  • Clostridium difficile (C. diff) – Bakterie som kan forårsake alvorlig diaré, ofte etter antibiotikabruk.

  • Comorbiditet (Comorbidity) – Når man har to eller flere sykdommer samtidig.

  • Compliance (Compliance) – Hvor godt pasienten følger anbefalt behandling.

  • Cortex (Cerebral cortex) – Den ytterste delen av hjernen, viktig for tanke og bevissthet.

  • Craniotomi (Craniotomy) – Kirurgisk inngrep hvor man åpner skallen.

  • Crohns sykdom (Crohn’s disease) – Kronisk betennelsessykdom i tarmen.

  • CT-angio (CT angiography) – CT-undersøkelse av blodårer med kontrast.

  • Cervicogen hodepine (Cervicogenic headache) – Hodepine som skyldes problemer i nakken.

  • Cytologi (Cytology) – Læren om celler og deres struktur og funksjon.

  • Cytostatika (Cytostatics) – Cellegift brukt i behandling av kreft.

  • Cytomegalovirus (CMV) – Et vanlig virus som kan være farlig for gravide og personer med svekket immunforsvar.

  • Cervikal spondylose (Cervical spondylosis) – Slitasjeforandringer i nakkevirvlene som kan gi smerter og stivhet.

  • Candidiasis (Candidiasis) – Infeksjon forårsaket av soppen candida, ofte i munnen eller underlivet.

  • Cøliakitest (Celiac test) – Blodprøve for å undersøke om man har cøliaki.

  • Craniosynostose (Craniosynostosis) – For tidlig lukking av en eller flere av hodeskallens sømmer hos spedbarn.

  • Cytogenetikk (Cytogenetics) – Studiet av kromosomer i sammenheng med arvelige sykdommer.

  • Cholesterol (Cholesterol) – Fettstoff i blodet som er nødvendig, men i for store mengder kan føre til åreforkalkning.

  • Cholecystitt (Cholecystitis) – Betennelse i galleblæren.

  • Cholelithiasis (Gallstones) – Gallestein – små steiner som dannes i galleblæren.

  • Chorea (Chorea) – Ufrivillige, raske bevegelser, ofte ved nevrologiske lidelser som Huntingtons sykdom.

  • Cysteuretrit (Cystourethritis) – Betennelse i både blæren og urinrøret.

  • Conjunctivitt (Conjunctivitis) – Øyebetennelse (også kjent som “rødt øye”).

  • Cystoskopi (Cystoscopy) – Undersøkelse av innsiden av urinblæren ved hjelp av et kamera.

  • Carpal tunnel-syndrom (Carpal tunnel syndrome) – Trykk på en nerve i håndleddet som gir smerter, nummenhet og svakhet.

  • Cor pulmonale (Cor pulmonale) – Høyresidig hjertesvikt som skyldes lungesykdom.

  • Cytotoksisk (Cytotoxic) – Beskrivelse av stoffer som er giftige for celler, ofte brukt om kreftmedisin.

  • Collagen (Collagen) – Et viktig protein som finnes i bindevev, hud, sener og bein.

  • Cauda equina-syndrom (Cauda equina syndrome) – Akutt og alvorlig tilstand som skyldes trykk på nerver nederst i ryggmargen – krever akutt hjelp.

D

  • Dagbehandling (Day treatment) – Behandling på sykehus eller klinikk uten overnatting.

  • Dagkirurgi (Day surgery) – Kirurgisk inngrep der pasienten reiser hjem samme dag.

  • Dalende bevissthet (Decreasing consciousness) – Når en persons våkenhet og reaksjonsevne blir svakere.

  • Dampinhalasjon (Steam inhalation) – Behandling ved innånding av vanndamp, ofte ved forkjølelse.

  • Damping (Vaping) – Inhalering av nikotin eller andre stoffer via e-sigaretter.

  • Debutalder (Age of onset) – Alder da en sykdom eller tilstand først oppstår.

  • Debutere (To debut / onset) – Når en sykdom begynner å vise symptomer.

  • Debridering (Debridement) – Fjerning av dødt vev fra et sår.

  • Dekubitus (Pressure ulcer) – Trykksår som oppstår ved langvarig trykk mot huden.

  • Delirium (Delirium) – Akutt forvirringstilstand med svekket oppmerksomhet og hukommelse.

  • Demens (Dementia) – Sykdom som fører til hukommelsestap og nedsatt kognitiv funksjon.

  • Depresjon (Depression) – Psykisk lidelse med nedstemthet, energiløshet og tap av interesse.

  • Dermatitt (Dermatitis) – Betennelse i huden, som gir rødhet, kløe og utslett.

  • Desinfeksjon (Disinfection) – Prosess for å drepe sykdomsfremkallende mikroorganismer.

  • Diabetes (Diabetes) – Kronisk sykdom med høyt blodsukker.

  • Diabetes type 1 (Type 1 diabetes) – Autoimmun sykdom som gir insulinmangel.

  • Diabetes type 2 (Type 2 diabetes) – Livsstilsrelatert sykdom med insulinresistens.

  • Dialyse (Dialysis) – Behandling som renser blodet når nyrene ikke fungerer.

  • Diaré (Diarrhea) – Hyppig, tynn avføring.

  • Diffus smerte (Diffuse pain) – Smerte uten klart avgrenset område.

  • DIPS (DIPS) – Elektronisk journalsystem brukt i norsk helsevesen.

  • Dislokasjon (Dislocation) – Når et ledd eller en knokkel kommer ut av sin vanlige plassering.

  • Distansebehandling (Remote treatment) – Behandling via telefon eller nett, uten fysisk møte.

  • Dobbeldiagnose (Dual diagnosis) – Når en person har både psykisk lidelse og rusproblematikk.

  • Dobbeltsyn (Double vision / Diplopia) – Når man ser to bilder av ett objekt.

  • Donor (Donor) – En som gir organer, blod eller vev til medisinsk bruk.

  • Doping (Doping) – Bruk av ulovlige eller prestasjonsfremmende midler.

  • DPS – Distriktspsykiatrisk senter (Community mental health center) – Behandlingsenhet for psykisk helsevern nær der folk bor.

  • Drenering (Drainage) – Fjerning av væske eller puss fra sår eller kroppshulrom.

  • Dressing (Dressing) – Bandasje brukt til å dekke og beskytte et sår.

  • Dreven uro (Severe restlessness) – Sterk fysisk eller psykisk uro.

  • DVT – Dyp venetrombose (Deep vein thrombosis) – Blodpropp i en dyp vene, oftest i beinet.

  • Dysfagi (Dysphagia) – Vanskeligheter med å svelge.

  • Dysfunksjon (Dysfunction) – Nedsatt eller feil funksjon i et organ eller system.

  • Dysleksi (Dyslexia) – Lese- og skrivevansker.

  • Dyspepsi (Dyspepsia / Indigestion) – Fordøyelsesbesvær.

  • Dysregulering (Dysregulation) – Vansker med å regulere følelser eller kroppslige prosesser.

  • Dystoni (Dystonia) – Ufrivillige muskelsammentrekninger som gir unormal kroppsholdning.

  • Dødshjelp (Euthanasia) – Bevisst avslutning av liv for å lindre lidelse (ikke lov i Norge).

  • Døgnbehandling (Inpatient treatment) – Behandling der pasienten bor på institusjon hele døgnet.

  • Dødfødsel (Stillbirth) – Når et barn blir født uten liv etter 22. svangerskapsuke.

  • Døgnrytme (Circadian rhythm) – Kroppens biologiske klokke som styrer søvn og våkenhet.

  • Døvhet (Deafness) – Nedsatt eller fraværende hørsel.

E

  • E-helse (E-health) – Digitale løsninger og systemer i helsesektoren.

  • E. coli (Escherichia coli) – Tarmbakterie som kan gi infeksjon.

  • Ekko (Ultrasound / Echo) – Undersøkelse med lydbølger.

  • Ekko-kardiografi (Echocardiography) – Ultralyd av hjertet.

  • Eksem (Eczema) – Hudsykdom med kløe og rødhet.

  • Eksisjon (Excision) – Kirurgisk fjerning av vev.

  • Ekspektorat (Expectorate) – Slim hostet opp fra lungene.

  • Eksponeringsterapi (Exposure therapy) – Gradvis eksponering for det man frykter.

  • Eksperimentell behandling (Experimental treatment) – Utestet behandling, ikke standard.

  • Ekstremiteter (Extremities) – Armer og bein.

  • Elektrolytter (Electrolytes) – Mineraler som regulerer kroppens funksjoner.

  • Elektrokonvulsiv behandling (Electroconvulsive therapy / ECT) – Behandling med strøm ved alvorlig depresjon.

  • Elektrokardiogram (Electrocardiogram / EKG) – Måling av hjertets elektriske aktivitet.

  • Elektromyografi (Electromyography / EMG) – Test av nerve- og muskelfunksjon.

  • Elveblest (Hives / Urticaria) – Allergisk utslett med kløe og hevelse.

  • Embryo (Embryo) – Foster i tidlig utviklingsfase.

  • Emfysem (Emphysema) – Lungesykdom med ødelagte lungeblærer.

  • Empati (Empathy) – Evne til å forstå andres følelser.

  • Endetarm (Rectum) – Den siste delen av tarmen.

  • Endokarditt (Endocarditis) – Betennelse i hjertets indre hinne.

  • Endokrin (Endocrine) – Som har med hormoner å gjøre.

  • Endokrinolog (Endocrinologist) – Spesialist på hormonsykdommer.

  • Endometriose (Endometriosis) – Smertefull tilstand med livmorslimhinne utenfor livmoren.

  • Endoskopi (Endoscopy) – Undersøkelse med kamera inn i kroppen.

  • Engstelse (Worry / Anxiety) – Mild form for angst.

  • Enkel demens (Mild dementia) – Lettere grad av demens.

  • Enkel fobi (Simple phobia) – Frykt for én bestemt ting.

  • Enkeltvedtak (Individual decision) – Vedtak i helsetjenesten som gjelder én pasient.

  • Enurese (Enuresis) – Sengevæting hos barn.

  • Enzym (Enzyme) – Protein som hjelper til med kjemiske reaksjoner.

  • Epidemi (Epidemic) – Sykdom som sprer seg raskt.

  • Epidemiologi (Epidemiology) – Studiet av sykdommer i befolkningen.

  • Epikrise (Discharge summary) – Oppsummering av behandlingen.

  • Epilepsi (Epilepsy) – Sykdom med gjentatte anfall.

  • Ergonomi (Ergonomics) – Tilpasning av arbeid til menneskekroppen.

  • Ernæring (Nutrition) – Hvordan kroppen får og bruker næring.

  • Ernæringsfysiolog (Nutritionist / Dietitian) – Spesialist på kosthold.

  • Erytem (Erythema) – Rødhet i huden.

  • Eterisk olje (Essential oil) – Konsentrert planteolje brukt i alternativ behandling.

  • Etikk (Ethics) – Læren om hva som er rett og galt.

  • Etisk refleksjon (Ethical reflection) – Vurdering av moralske dilemma i helsearbeid.

  • Etterkontroll (Follow-up) – Kontroll etter behandling.

  • Etterlatte (Bereaved) – De som står igjen etter en persons død.

  • Ett-trinnsbehandling (Single-stage treatment) – Hele behandlingen utført i én prosedyre.

  • Evakueringsinstrument (Evacuation instrument) – Brukes ved kirurgiske inngrep som fjerning av innhold i livmoren.

  • Evneprøve (Aptitude test) – Test av kognitive evner.

  • E-vitamin (Vitamin E) – Viktig antioksidant.

  • Ekkymose (Ecchymosis) – Blåmerke under huden.

  • Ekstern (External) – Utenfor kroppen.

  • Eksaserbasjon (Exacerbation) – Forverring av sykdom.

  • Ekskresjon (Excretion) – Kroppens utskillelse av avfall.

  • Eksplorasjon (Exploration) – Undersøkelse av kroppshulrom, ofte kirurgisk.

  • Ekssudat (Exudate) – Betennelsesvæske fra sår eller vev.

  • Ektopisk graviditet (Ectopic pregnancy) – Svangerskap utenfor livmoren.

  • Eldrebølgen (Aging population) – Økende andel eldre i samfunnet.

  • Elektroterapi (Electrotherapy) – Behandling med elektriske impulser.

  • Eliminasjon (Elimination) – Utskillelse av stoffer fra kroppen.

  • Endogen (Endogenous) – Noe som oppstår innenfra kroppen.

  • Endoskop (Endoscope) – Instrument brukt ved endoskopi.

  • Endringsteori (Theory of change) – Modell for hvordan endring skjer, ofte brukt i psykisk helse.

  • Engangshansker (Disposable gloves) – Brukes for hygiene.

  • Enkel bevegelsestest (Simple movement test) – Test av muskler og ledd.

  • Epidural (Epidural) – Bedøvelse gitt i ryggmargen.

  • Epiduralrom (Epidural space) – Området der epidural gis.

  • Epifysen (Pineal gland) – Kjertel som produserer melatonin.

  • Epistakse (Epistaxis) – Neseblødning.

  • Eupné (Eupnea) – Normal pust.

  • Eutanasi (Euthanasia) – Aktiv dødshjelp.

F

  • Fagperson (Health professional) – En person med helsefaglig utdanning og kompetanse.

  • Faglig forsvarlighet (Professional responsibility) – At helsehjelpen følger faglige standarder og lover.

  • Fagområde (Specialty / Field) – Spesifikt område innen medisin, som psykiatri, kirurgi eller fysioterapi.

  • Fall (Fall) – Når en person ufrivillig mister balansen og havner på bakken.

  • Fallforebygging (Fall prevention) – Tiltak for å redusere risikoen for fall, særlig hos eldre.

  • Familieterapi (Family therapy) – Samtalebehandling der familien deltar for å løse problemer.

  • Fatigue (Fatigue) – Unormal tretthet som ikke går over med hvile, vanlig ved kronisk sykdom.

  • Febril (Febrile) – Tilstand med feber.

  • Feber (Fever) – Kroppstemperatur over 38 °C, ofte tegn på infeksjon.

  • Febernedsettende (Antipyretic) – Medisin som senker kroppstemperaturen, f.eks. paracetamol.

  • Fekal (Fecal) – Som har med avføring å gjøre.

  • Fekal inkontinens (Fecal incontinence) – Manglende kontroll over avføring.

  • Fellesskapsfølelse (Sense of belonging) – Viktig for psykisk helse og sosial tilhørighet.

  • Femur (Femur) – Lårbeinet – kroppens lengste og sterkeste bein.

  • Ferdighetstrening (Skills training) – Trening i praktiske eller sosiale ferdigheter, f.eks. ved rehabilitering.

  • Fertilitetsbehandling (Fertility treatment) – Medisinsk hjelp for å bli gravid.

  • Fettlever (Fatty liver) – Opphopning av fett i leveren, ofte relatert til alkohol eller overvekt.

  • Fibrillering (Fibrillation) – Rask og uregelmessig hjerterytme.

  • Fibromyalgi (Fibromyalgia) – Kronisk smertetilstand i muskler og bindevev.

  • Fiksasjon (Fixation) – Immobilisering av kroppsdel, eller psykologisk fastlåst tilstand.

  • Fistel (Fistula) – Unormal kanal mellom to organer eller fra et organ til huden.

  • Fjerning av sting (Suture removal) – Å ta ut sting etter sårbehandling eller kirurgi.

  • Flass (Dandruff) – Avflassing av hud fra hodebunnen.

  • Flatlus (Pubic lice) – Små parasitter som lever i kjønnshår og gir kløe.

  • Flebit (Phlebitis) – Betennelse i en blodåre.

  • Flebografi (Phlebography) – Røntgenundersøkelse av venesystemet.

  • Fluor (Fluoride) – Mineral som styrker tennene og forebygger hull.

  • Fluor vaginalis (Vaginal discharge) – Utflod fra skjeden.

  • Flåttbitt (Tick bite) – Bitt fra flått, kan føre til sykdom som borreliose.

  • Fobi (Phobia) – Sterk og irrasjonell frykt for noe spesifikt.

  • Fokusert samtale (Focused conversation) – Samtale med tydelig mål, f.eks. i terapi eller helseveiledning.

  • Folat (Folic acid / Folate) – Viktig vitamin for cellevekst og gravide.

  • Forbehandling (Pretreatment) – Tiltak som gjøres før hovedbehandling, f.eks. antibiotika før operasjon.

  • Forbigående (Transient) – Midlertidig, varer bare en kort tid.

  • Forbruksmateriell (Consumables) – Engangsutstyr brukt i helsetjenesten, f.eks. hansker, sprøyter.

  • Forebygge (Prevent) – Å hindre at sykdom eller skade oppstår.

  • Forebyggende helsearbeid (Preventive health work) – Tiltak for å fremme helse og hindre sykdom.

  • Forekomst (Prevalence) – Hvor vanlig en sykdom er i en befolkning.

  • Foreldreveiledning (Parental guidance) – Råd og støtte til foreldre om barnets utvikling og helse.

  • Forhøyet blodtrykk (High blood pressure) – Når blodtrykket er høyere enn normalt.

  • Forkjølelse (Common cold) – Vanlig virusinfeksjon med rennende nese, hoste og sår hals.

  • Formidling (Communication) – Overføring av informasjon, viktig i pasientbehandling.

  • Forstoppelse (Constipation) – Hard eller sjelden avføring.

  • Forstyrrelse (Disorder) – Unormal funksjon i kropp eller psyke.

  • Foster (Fetus) – Barn i livmoren fra uke 9 og frem til fødsel.

  • Fosterdiagnostikk (Prenatal diagnostics) – Undersøkelse av fosteret i mors liv.

  • Fosterlyd (Fetal heartbeat) – Lyd av fosterets hjerte, kan måles med doppler eller CTG.

  • Fosterstilling (Fetal position) – Stillingen fosteret ligger i før fødsel.

  • Fraktur (Fracture) – Brudd i bein.

  • Fraværsmelding (Sick leave notice) – Dokumentert melding om fravær pga. sykdom.

  • Frisklivssentral (Healthy life center) – Kommunalt tilbud for forebyggende helse og livsstilsendring.

  • Frykt (Fear) – Naturlig reaksjon på fare eller trusler, både fysisk og psykisk.

  • Funksjon (Function) – Hvordan en kroppsdel eller person fungerer.

  • Funksjonssvikt (Functional impairment) – Svekket evne til å utføre daglige oppgaver.

  • Funksjonshemming (Disability) – Langvarig nedsatt funksjon i kropp eller sinn.

  • Fysisk aktivitet (Physical activity) – All bevegelse som gir økt energiforbruk.

  • Fysisk helse (Physical health) – Kroppens generelle helsetilstand.

  • Fysioterapeut (Physiotherapist) – Helsepersonell som jobber med kropp, bevegelse og rehabilitering.

  • Fysioterapi (Physiotherapy) – Behandling med øvelser, massasje og apparater for å bedre funksjon.

  • Føflekk (Mole / Nevus) – Mørk flekk på huden som kan være medfødt eller utvikle seg.

  • Føflekkreft (Melanoma) – Alvorlig type hudkreft.

  • Fødsel (Birth / Labor) – Prosessen der barnet blir født.

  • Fødselsskade (Birth injury) – Skade på mor eller barn under fødsel.

  • Fødselshjelp (Obstetrics) – Medisinsk fagfelt for graviditet og fødsel.

  • Fødselsdepresjon (Postpartum depression) – Depresjon etter fødsel.

  • Fødselsforberedende kurs (Birth preparation class) – Informasjon og trening før fødsel.

G

  • Gallestein (Gallstones) – Små steiner som dannes i galleblæren, kan gi smerter.

  • Galleblære (Gallbladder) – Organ som lagrer og frigjør galle til fordøyelsen.

  • Galle (Bile) – Væske laget i leveren, viktig for å fordøye fett.

  • Ganglion (Ganglion) – Væskefylt kul i en sene eller et ledd, ofte på håndleddet.

  • Gangsperre (Claudication) – Smerter i bena ved gange, ofte på grunn av dårlig blodsirkulasjon.

  • Gasbind (Gauze) – Tynt tekstilmateriale brukt til sår og bandasjer.

  • Gassforgiftning (Gas poisoning) – Forgiftning som skyldes innånding av giftige gasser.

  • Gastritt (Gastritis) – Betennelse i magesekken, kan gi kvalme og magesmerter.

  • Gastroenteritt (Gastroenteritis / Stomach flu) – Mageinfeksjon med diaré og oppkast.

  • Gastrostomi (Gastrostomy) – Kirurgisk åpning i magen for å gi ernæring.

  • Gen (Gene) – Arvemateriale som bestemmer egenskaper og funksjoner i kroppen.

  • Genetikk (Genetics) – Læren om gener og arvelige sykdommer.

  • Genetisk veiledning (Genetic counseling) – Samtale om arvelige sykdommer og risiko.

  • Genitalier (Genitals) – Kjønnsorganer.

  • Gerontologi (Gerontology) – Studiet av aldring og eldre menneskers helse.

  • Geriatri (Geriatrics) – Medisinsk fagfelt for behandling av eldre.

  • Gestasjonsalder (Gestational age) – Hvor langt graviditeten har kommet i uker og dager.

  • Gestasjonsdiabetes (Gestational diabetes) – Midlertidig diabetes under graviditet.

  • Gikt (Rheumatism) – Fellesbetegnelse på betennelsessykdommer i ledd og muskler.

  • Gipsskinne (Splint) – Midlertidig støtte for å holde brudd i ro.

  • Gips (Cast) – Hard bandasje som stabiliserer bein etter brudd.

  • Glaukom (Glaucoma / Grøn stær) – Øyesykdom med høyt trykk, kan skade synsnerven.

  • Glukose (Glucose) – Sukker i blodet som gir kroppen energi.

  • Glukosetest (Glucose test) – Måling av blodsukker, ofte brukt ved diabetes.

  • Gnag (Chafing) – Irritasjon i huden pga. friksjon.

  • Graviditet (Pregnancy) – Tilstand der et foster utvikles i livmoren.

  • Graviditetstest (Pregnancy test) – Test som viser om en kvinne er gravid.

  • Gravide og barselkvinner (Pregnant and postpartum women) – Kategori brukt i helsetjenester for kvinner før og etter fødsel.

  • Gravferdsstønad (Funeral benefit) – Økonomisk støtte til begravelse, ved dødsfall.

  • Grensepsykose (Borderline psychosis) – Tilstand nær psykose, med alvorlige symptomer uten full realitetsbrist.

  • Grunntilstand (Underlying condition) – Den opprinnelige eller kroniske sykdommen pasienten har.

  • Grunnstønad (Basic benefit) – Økonomisk støtte ved varig sykdom eller funksjonsnedsettelse.

  • Gulsott (Jaundice) – Gul farge i hud og øyne, ofte på grunn av leversykdom.

  • Gynekolog (Gynecologist) – Lege som er spesialist på kvinnens underliv og reproduksjon.

  • Gynekologi (Gynecology) – Medisinsk fagfelt for kvinnehelse og underliv.

H

  • Habilitering (Habilitation) – Tiltak for å utvikle funksjon hos personer med medfødte funksjonsnedsettelser.

  • Halsbetennelse (Throat infection / Pharyngitis) – Betennelse i halsen, ofte med smerte og feber.

  • Halsbrann (Heartburn) – Brennende følelse i brystet, ofte pga. magesyre som kommer opp i spiserøret.

  • Halvsideparese (Hemiparesis) – Lammelse eller svakhet i den ene kroppshalvdelen.

  • Hammertå (Hammer toe) – Feilstilling av en tå som bøyer seg nedover.

  • Handikap (Disability) – Vedvarende nedsatt fysisk eller psykisk funksjon.

  • Hånddesinfeksjon (Hand disinfection) – Rensing av hender med alkoholbasert væske for å hindre smitte.

  • Håndhygiene (Hand hygiene) – Viktig tiltak for å forebygge infeksjoner i helsevesenet.

  • Håndleddsbrudd (Wrist fracture) – Brudd i håndleddet, ofte etter fall.

  • Havandeskapsforgiftning (Preeclampsia) – Alvorlig tilstand under graviditet med høyt blodtrykk og protein i urinen.

  • HCG (Human Chorionic Gonadotropin) – Graviditetshormon målt i urin eller blod.

  • Hearing loss (Hørselstap) – Nedsatt evne til å høre, helt eller delvis.

  • Hefte (Pamphlet / Brochure) – Informasjonshefte om sykdommer eller behandling.

  • Hevelse (Swelling / Edema) – Oppsamling av væske i vev, f.eks. ved skade eller betennelse.

  • Hemoragisk (Hemorrhagic) – Noe som forårsaker blødning.

  • Hemoroider (Hemorrhoids) – Utvidede blodårer i endetarmen som kan gi blødning og kløe.

  • Hemoglobin (Hemoglobin) – Stoff i de røde blodcellene som frakter oksygen.

  • Hemofili (Hemophilia) – Blødersykdom; kroppen mangler stoffer som stopper blødning.

  • Hemostase (Hemostasis) – Prosessen som stopper blødning i kroppen.

  • Hepatitt (Hepatitis) – Betennelse i leveren, ofte forårsaket av virus.

  • Hepatitt A, B, C (Hepatitis A, B, C) – Ulike typer leverbetennelse, med ulike smittemåter og alvorlighetsgrad.

  • Herpes (Herpes) – Virusinfeksjon som gir sår, vanlig rundt munn eller kjønnsorgan.

  • Hereditær (Hereditary) – Arvelig, overført gjennom gener.

  • Heroinavhengighet (Heroin addiction) – Sterk avhengighet av det narkotiske stoffet heroin.

  • Hjerte (Heart) – Muskel som pumper blod rundt i kroppen.

  • Hjertebank (Palpitations) – Følelse av at hjertet slår fort, hardt eller uregelmessig.

  • Hjerteinfarkt (Heart attack / Myocardial infarction) – Når blodtilførselen til hjertet stopper, og hjertevev dør.

  • Hjerneslag (Stroke) – Plutselig skade på hjernen pga. blodpropp eller blødning.

  • Hjerneblødning (Brain hemorrhage) – Blødning i hjernen som gir akutt skade.

  • Hjernesvulst (Brain tumor) – Unormal vekst av celler i hjernen.

  • Hjerneødem (Cerebral edema) – Hevelse i hjernen.

  • Hjerterehabilitering (Cardiac rehabilitation) – Trening og oppfølging etter hjerteinfarkt eller operasjon.

  • Hjertestans (Cardiac arrest) – Når hjertet plutselig stopper å slå.

  • Hjertesvikt (Heart failure) – Når hjertet ikke pumper effektivt nok.

  • Hjertelyd (Heartbeat / Heart sound) – Lyden som høres når hjertet slår, undersøkes med stetoskop.

  • Hjertemassasje (Cardiac massage / CPR) – Trykk på brystet ved hjertestans for å holde blodsirkulasjonen i gang.

  • Hoftebrudd (Hip fracture) – Brudd i lårhalsen, vanlig hos eldre etter fall.

  • Hofteprotese (Hip prosthesis) – Kunstig ledd som erstatter hoften.

  • Hormon (Hormone) – Kjemisk stoff som styrer funksjoner i kroppen.

  • Hormonbehandling (Hormone therapy) – Bruk av hormoner for å behandle sykdom, f.eks. overgangsalder eller kreft.

  • Hoste (Cough) – Refleks som fjerner slim og irritasjon fra luftveiene.

  • Hostesaft (Cough syrup) – Medisin som lindrer hoste.

  • Hud (Skin) – Kroppens ytre beskyttelse.

  • Hudlege (Dermatologist) – Lege som er spesialist på hudsykdommer.

  • Hudkreft (Skin cancer) – Kreft som oppstår i hudens celler.

  • Hudsykdom (Skin disease) – Sykdom som rammer huden, f.eks. eksem, psoriasis eller akne.

  • Hudtransplantasjon (Skin graft) – Overføring av hud fra en del av kroppen til et skadet område.

  • Human immunodeficiency virus (HIV) – Virus som svekker immunforsvaret.

  • Humørforstyrrelse (Mood disorder) – Psykisk lidelse som påvirker følelser, som depresjon eller bipolar lidelse.

  • Hypertensjon (Hypertension) – Høyt blodtrykk.

  • Hyperventilering (Hyperventilation) – Rask og dyp pusting som kan gi svimmelhet.

  • Hyperglykemi (Hyperglycemia) – Høyt blodsukker.

  • Hypoglykemi (Hypoglycemia) – Lavt blodsukker.

  • Hypotensjon (Hypotension) – Lavt blodtrykk.

  • Hypoksi (Hypoxia) – Mangel på oksygen i kroppen.

  • Hysterektomi (Hysterectomy) – Kirurgisk fjerning av livmoren.

I

  • Iatrogen (Iatrogenic) – Skade eller sykdom forårsaket av medisinsk behandling.

  • Ileus (Ileus) – Tarmslyng; stopp i tarmpassasjen, ofte akutt og smertefull.

  • Immunsystem (Immune system) – Kroppens forsvar mot infeksjoner og sykdommer.

  • Immunitet (Immunity) – Kroppens evne til å motstå sykdom etter vaksine eller tidligere infeksjon.

  • Immunrespons (Immune response) – Reaksjon fra immunsystemet mot virus, bakterier eller fremmedstoffer.

  • Immunterapi (Immunotherapy) – Behandling som styrker kroppens eget forsvar, ofte brukt mot kreft.

  • Implantat (Implant) – Kunstig innretning operert inn i kroppen, f.eks. tannimplantat eller hofteprotese.

  • Inkontinens (Incontinence) – Manglende evne til å kontrollere urin eller avføring.

  • Infarkt (Infarction) – Vevsskade som følge av manglende blodtilførsel, f.eks. hjerteinfarkt.

  • Infeksjon (Infection) – Når bakterier, virus eller sopp angriper kroppen.

  • Infeksjonsfare (Risk of infection) – Økt risiko for å bli smittet, f.eks. ved sår.

  • Infeksjonskontroll (Infection control) – Tiltak for å hindre spredning av smitte.

  • Infeksjonssykdom (Infectious disease) – Sykdom som skyldes smitte med mikroorganismer.

  • Inflammasjon (Inflammation) – Kroppens naturlige respons på skade eller infeksjon.

  • Influensa (Influenza / Flu) – Virusinfeksjon med feber, muskelsmerter og slapphet.

  • Inhalator (Inhaler) – Medisinsk utstyr som gir medisin til lungene ved innånding.

  • Inhalasjonsmedisin (Inhaled medication) – Medisin gitt gjennom pusting, ofte ved astma.

  • Inkubasjonstid (Incubation period) – Tiden fra smitte til symptomer viser seg.

  • Innleggelse (Hospital admission) – Når pasienten legges inn på sykehus for behandling.

  • Inntakssamtale (Admission interview) – Første samtale ved innskriving i helsetjenesten.

  • Insisjon (Incision) – Kirurgisk snitt i huden.

  • Insomnia (Insomnia) – Søvnløshet eller dårlig søvnkvalitet.

  • Insulin (Insulin) – Hormon som regulerer blodsukkeret, viktig ved diabetes.

  • Insulinpenn (Insulin pen) – Apparat for å sette insulin.

  • Integrert behandling (Integrated treatment) – Samordnet behandling av f.eks. psykisk helse og rus.

  • Intensivavdeling (Intensive care unit / ICU) – Avdeling for pasienter med alvorlig sykdom eller skade.

  • Intensivbehandling (Intensive treatment) – Tett overvåkning og avansert behandling.

  • Interaksjon (Interaction) – Samvirke mellom medisiner eller mellom pasient og helsepersonell.

  • Intermitterende (Intermittent) – Noe som kommer og går, f.eks. smerte eller feber.

  • Intervensjon (Intervention) – Aktivt inngrep eller tiltak i en helsesituasjon.

  • Intoleranse (Intolerance) – Kroppens negative reaksjon på visse matvarer, stoffer eller medisiner.

  • Intravenøs (Intravenous / IV) – Noe som gis direkte i blodåren, f.eks. væske eller medisin.

  • Intubasjon (Intubation) – Innsetting av rør i luftveiene for å sikre pusting.

  • Invasiv (Invasive) – Behandling eller prosedyre som går inn i kroppen, f.eks. operasjon.

  • Irritasjon (Irritation) – Ubehag eller lett betennelse i hud eller slimhinner.

  • Isolasjon (Isolation) – Å holde smittede pasienter adskilt for å hindre smittespredning.

  • Isotoni (Isotonic) – En løsning som har samme saltinnhold som kroppens væske, f.eks. saltvann.

J

  • Jern (Iron) – Mineral kroppen trenger for å lage hemoglobin og transportere oksygen i blodet.

  • Jernmangel (Iron deficiency) – For lite jern i kroppen, kan gi trøtthet, svimmelhet og blekhet.

  • Jernmangelanemi (Iron deficiency anemia) – Blodmangel forårsaket av lavt jernnivå.

  • Journal (Medical record) – Pasientens helseopplysninger og behandlingshistorikk.

  • Journalføring (Medical documentation) – Å skrive og oppdatere informasjon i pasientjournalen.

  • Jordmor (Midwife) – Helsepersonell som hjelper ved svangerskap, fødsel og barsel.

  • Juvenil (Juvenile) – Noe som oppstår i barndommen eller ungdommen, f.eks. juvenil leddgikt.

  • Juvenil leddgikt (Juvenile arthritis) – Kronisk leddbetennelse som begynner før fylte 16 år.

  • Jod (Iodine) – Mineral nødvendig for produksjon av stoffskiftehormoner (skjoldbruskkjertelen).

  • Jodmangel (Iodine deficiency) – Kan føre til struma og problemer med stoffskiftet.

  • Jodtabletter (Iodine tablets) – Brukes som beskyttelse ved radioaktivt utslipp.

K

  • Kalium (Potassium) – Viktig mineral for hjerte, nerver og muskler.

  • Kalori (Calorie) – Måleenhet for energi i mat og drikke.

  • Kapillær (Capillary) – De minste blodårene i kroppen, forbinder arterier og vener.

  • Kateter (Catheter) – Tynt rør som føres inn i kroppen for å tømme urin eller gi væske.

  • Kateterisering (Catheterization) – Prosedyre der kateter føres inn i urinblæren.

  • Klamydia (Chlamydia) – Kjønnssykdom forårsaket av bakterie, kan gi få eller ingen symptomer.

  • Kjeveortopedi (Orthodontics) – Retting av tenner og kjever, ofte med tannregulering.

  • Kjeveledd (Jaw joint / TMJ) – Leddet som kobler underkjeven til hodeskallen.

  • Kjemoterapi (Chemotherapy) – Cellegiftbehandling, ofte brukt mot kreft.

  • Kiropraktor (Chiropractor) – Helsepersonell som behandler muskel- og skjelettplager.

  • Kiropraktikk (Chiropractic) – Behandlingsform for muskel- og leddplager.

  • Kirurg (Surgeon) – Lege som utfører operasjoner.

  • Kirurgi (Surgery) – Medisinsk inngrep i kroppen, f.eks. fjerning av blindtarm.

  • Kjønnslemlestelse (Genital mutilation) – Ulovlig og skadelig inngrep i kjønnsorganene, ofte på jenter.

  • Kjønnsorganer (Genitals) – Indre og ytre organer knyttet til reproduksjon.

  • Kjønnssykdom (Sexually transmitted infection / STI) – Sykdom som overføres ved seksuell kontakt.

  • Kløe (Itching / Pruritus) – Irritasjon i huden som gjør at man ønsker å klø.

  • Koagulere (Clot / Coagulate) – Når blodet størkner.

  • Koagulering (Coagulation) – Prosessen der blodet stopper å flyte og danner skorpe.

  • Kolikk (Colic) – Kraftige magesmerter, særlig hos spedbarn.

  • Kolesterol (Cholesterol) – Fettstoff som finnes i blodet, nødvendig i små mengder.

  • Kolesterolets typer: HDL og LDL (Cholesterol types: HDL and LDL) – HDL = det “gode” kolesterolet, LDL = det “dårlige”.

  • KOLS (COPD – Chronic Obstructive Pulmonary Disease) – Kronisk lungesykdom med pustevansker.

  • Kolostomi (Colostomy) – Åpning fra tykktarmen ut på magen for å føre ut avføring i pose.

  • Koloskopi (Colonoscopy) – Undersøkelse av tykktarmen med kamera.

  • Koma (Coma) – Dyp bevisstløshet over lengre tid.

  • Komorbiditet (Comorbidity) – Når en person har flere sykdommer samtidig.

  • Kompensering (Compensation) – Når kroppen prøver å veie opp for svekkelse, eller ved psykiske mekanismer.

  • Komprimering (Compression) – Trykk, f.eks. kompresjonsstrømper ved venesykdom.

  • Kompresjonsbrudd (Compression fracture) – Sammenpressing av knokkel, ofte i ryggvirvlene.

  • Kondom (Condom) – Prevensjonsmiddel som også beskytter mot kjønnssykdommer.

  • Kondisjon (Fitness / Cardiorespiratory health) – Kroppens evne til å tåle fysisk aktivitet.

  • Konfidentielt (Confidential) – Noe som skal holdes hemmelig, spesielt i pasientopplysninger.

  • Konfunderende faktor (Confounding factor) – Forstyrrende variabel i forskning eller diagnostikk.

  • Konsentrasjonsvansker (Concentration difficulties) – Problemer med å fokusere, vanlig ved ADHD eller depresjon.

  • Konstitusjonell (Constitutional) – Som gjelder hele kroppen, eller kroppens grunnleggende tilstand.

  • Kontaktlege (Primary doctor / Assigned doctor) – Fastlege eller hovedansvarlig lege for en pasient.

  • Kontaktsmitte (Contact transmission) – Smitte som skjer ved direkte eller indirekte kontakt.

  • Kontinens (Continence) – Evne til å kontrollere urin og avføring.

  • Kontrolltime (Follow-up appointment) – Planlagt besøk for å følge opp helse eller behandling.

  • Kontraktur (Contracture) – Stramming av muskler eller sener som gir begrenset bevegelse.

  • Kontrakturer (Contractures) – Permanent forkortelse av muskler eller sener.

  • Kontraindikasjon (Contraindication) – Grunn til at en behandling ikke bør gis.

  • Korsbånd (Cruciate ligament) – Viktige leddbånd i kneet, ofte skadet ved idrett.

  • Krampe (Cramp / Spasm) – Ufrivillig og smertefull sammentrekning av muskler.

  • Kreft (Cancer) – Ukontrollert vekst av celler som kan skade kroppens organer.

  • Kreftcelle (Cancer cell) – Celler som deler seg ukontrollert og skader kroppen.

  • Kreftbehandling (Cancer treatment) – Behandling med kirurgi, stråling, cellegift m.m.

  • Kreftsykdom (Cancer disease) – Fellesbetegnelse for alle typer kreft.

  • Kriseintervensjon (Crisis intervention) – Akutt psykisk hjelp i krisesituasjoner.

  • Kronisk (Chronic) – Langvarig tilstand, varer i måneder eller år.

  • Kronisk sykdom (Chronic illness) – Sykdom som varer over tid og ofte ikke kan helbredes.

  • Kronisk smerte (Chronic pain) – Vedvarende smerte, ofte uten klar årsak.

  • Kunstig befruktning (Artificial insemination) – Metode for å hjelpe til med å bli gravid.

  • Kunstig koma (Induced coma) – Når en person legges i dyp søvn med medisiner for å beskytte hjernen.

  • Kunstig ventilasjon (Artificial ventilation) – Maskin hjelper en person å puste.

L

  • Laktose (Lactose) – Melkesukker som finnes i melk og meieriprodukter.

  • Laktoseintoleranse (Lactose intolerance) – Manglende evne til å fordøye laktose, gir mageplager.

  • Lammelse (Paralysis) – Manglende evne til å bevege en del av kroppen.

  • Langtidssykemelding (Long-term sick leave) – Fravær fra jobb over lang tid på grunn av sykdom.

  • Laparoskopi (Laparoscopy) – Kikkhullskirurgi der man ser inn i buken med kamera.

  • Lårhalsbrudd (Hip fracture / Femoral neck fracture) – Vanlig brudd hos eldre etter fall.

  • Laserbehandling (Laser treatment) – Behandling med konsentrert lys, brukes bl.a. i øyekirurgi og hudbehandling.

  • Leamus (Twitch / Fasciculation) – Rask, ufrivillig bevegelse i små muskler.

  • Leddbetennelse (Arthritis) – Betennelse i ett eller flere ledd.

  • Leddgikt (Rheumatoid arthritis) – Kronisk autoimmun sykdom som angriper leddene.

  • Leddkapsel (Joint capsule) – Bindevev rundt et ledd som holder det stabilt.

  • Leddsmerter (Joint pain) – Smerter i ledd, kan skyldes belastning, skade eller sykdom.

  • Legemiddel (Medication / Drug) – Stoff som brukes for å forebygge, lindre eller behandle sykdom.

  • Legemiddelallergi (Drug allergy) – Allergisk reaksjon på medisiner.

  • Legemiddelliste (Medication list) – Oversikt over alle medisiner en pasient bruker.

  • Legemiddelmangel (Drug shortage) – Når et legemiddel midlertidig ikke er tilgjengelig.

  • Legemiddelinteraksjon (Drug interaction) – Når medisiner påvirker hverandres virkning.

  • Lege (Doctor / Physician) – Helsepersonell med autorisasjon til å diagnostisere og behandle sykdommer.

  • Legevakt (Emergency medical service) – Akutt helsehjelp utenom fastlegens åpningstider.

  • Legemiddelassistert rehabilitering (LAR / Medication-assisted rehabilitation) – Behandling for rusavhengighet med f.eks. metadon.

  • Legevurdering (Medical assessment) – En leges vurdering av helsetilstand.

  • Legevaktssentral (Emergency call center) – Der pasienter kan ringe ved behov for akutt helsehjelp.

  • Legeerklæring (Medical certificate) – Skriftlig dokumentasjon fra lege.

  • Legekontor (Doctor’s office) – Der fastleger og allmennleger tar imot pasienter.

  • Legevaktjournal (Emergency medical record) – Journal over hva som er gjort ved legevakt.

  • Legevitenskap (Medical science) – Studiet av sykdommer, helse og behandling.

  • Legeforening (Medical association) – Organisasjon for leger i Norge.

  • Lever (Liver) – Organ som blant annet renser blodet og produserer galle.

  • Leverbetennelse (Hepatitis) – Betennelse i leveren, ofte forårsaket av virus.

  • Leversvikt (Liver failure) – Når leveren ikke fungerer som den skal.

  • Leukemi (Leukemia) – Kreft i blodet, ofte i de hvite blodcellene.

  • Leukocytter (White blood cells) – Hvite blodceller som bekjemper infeksjoner.

  • Lidelse (Disorder / Condition) – Samlebegrep for sykdom eller psykisk problem.

  • Lindrende behandling (Palliative care) – Behandling som ikke kurerer, men lindrer smerte og ubehag.

  • Livmor (Uterus) – Organ der fosteret utvikles under graviditet.

  • Livmorhals (Cervix) – Den nederste delen av livmoren.

  • Livmorhalskreft (Cervical cancer) – Kreft i livmorhalsen, ofte forårsaket av HPV.

  • Livsstilsendring (Lifestyle change) – Endring i kosthold, aktivitet eller vaner for bedre helse.

  • Livsstilssykdom (Lifestyle disease) – Sykdom forårsaket av livsstil, som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.

  • Luktesans (Sense of smell) – Evnen til å lukte, kan forsvinne ved sykdom.

  • Lumbago (Low back pain) – Smerter i korsryggen.

  • Lungene (Lungs) – Organer for pust og oksygenopptak.

  • Lungeemboli (Pulmonary embolism) – Blodpropp i lungene, kan være livstruende.

  • Lungekreft (Lung cancer) – Kreft som starter i lungene.

  • Lungebetennelse (Pneumonia) – Infeksjon i lungene, gir feber, hoste og pustevansker.

  • Lungeødem (Pulmonary edema) – Væske i lungene som gjør det vanskelig å puste.

  • Lysbehandling (Light therapy) – Bruk av lys mot f.eks. vinterdepresjon eller hudsykdom.

  • Lyskesmerter (Groin pain) – Smerter i lysken, kan skyldes strekk, brokk eller leddsmerter.

M

  • Mage (Stomach / Abdomen) – Kroppsområde mellom bryst og hofter, inneholder viktige organer.

  • Mageknip (Stomach cramps) – Krampeaktige magesmerter.

  • Magetrøbbel (Stomach upset / Digestive trouble) – Samlebegrep for magesmerter, diaré, oppblåsthet m.m.

  • Mageinfeksjon (Stomach infection) – Infeksjon i mage eller tarm, ofte med oppkast og diaré.

  • Magnetrøntgen (MRI – Magnetic Resonance Imaging) – Avansert bildeundersøkelse med magnetfelt.

  • Malaria (Malaria) – Tropesykdom som spres med mygg, gir feber og sykdomsfølelse.

  • Malign (Malignant) – Ondartet, brukes særlig om kreftsvulster.

  • Malignitet (Malignancy) – Ondartet sykdom, ofte brukt om kreft.

  • Malabsorpsjon (Malabsorption) – Dårlig opptak av næringsstoffer i tarmen.

  • Mammografi (Mammography) – Røntgenundersøkelse av brystene for å oppdage kreft.

  • Mani (Mania) – Psykisk tilstand med unormalt høy energi og aktivitet, ofte del av bipolar lidelse.

  • Manisk episode (Manic episode) – En periode med ekstremt løftet stemningsleie og aktivitet.

  • Manuellterapi (Manual therapy) – Behandling med hender, ofte av fysioterapeuter.

  • Mareritt (Nightmare) – Skremmende drøm, kan påvirke søvnkvalitet.

  • Matallergi (Food allergy) – Allergisk reaksjon på visse matvarer.

  • Matintoleranse (Food intolerance) – Ikke-allergisk reaksjon på mat, f.eks. laktoseintoleranse.

  • Medikament (Medication / Drug) – Et legemiddel brukt til behandling.

  • Medikamentell behandling (Pharmacological treatment) – Behandling med medisiner.

  • Medikamentfri behandling (Non-medicated treatment) – Behandling uten bruk av medisiner.

  • Medikamentavhengighet (Drug dependence) – Når man blir avhengig av medisiner.

  • Medisinsk utstyr (Medical equipment) – F.eks. sprøyter, bandasjer, stetoskop.

  • Medisinsk behandling (Medical treatment) – All helsehjelp som involverer medisinsk vurdering.

  • Medisinsk nødtelefon (Medical emergency number) – 113 i Norge.

  • Medisinstudent (Medical student) – Person som studerer til å bli lege.

  • Melatonin (Melatonin) – Hormon som regulerer søvn og døgnrytme.

  • Menstruasjon (Menstruation / Period) – Regelmessig blødning hos kvinner i fruktbar alder.

  • Menstruasjonssmerter (Menstrual cramps) – Smerter under menstruasjonen.

  • Menopause (Menopause) – Overgangsalder; når menstruasjonen stopper permanent.

  • Mental helse (Mental health) – Psykisk velvære og balanse.

  • Metabolisme (Metabolism) – Kroppens forbrenning og energiomsetning.

  • Metastase (Metastasis) – Spredning av kreft til andre deler av kroppen.

  • Metodevalg (Choice of method) – Valg mellom ulike behandlinger.

  • Midlertidig uførhet (Temporary disability) – Når en person ikke kan jobbe i en periode pga. sykdom.

  • Migrene (Migraine) – Anfallspreget hodepine med kvalme og lysfølsomhet.

  • Milten (Spleen) – Organ som filtrerer blod og hjelper immunforsvaret.

  • Minstepensjonist (Minimum pensioner) – Person som mottar laveste pensjon, ofte med helsestøttebehov.

  • Mobilisering (Mobilization) – Å få pasienter opp og i bevegelse etter sykdom eller operasjon.

  • Motilitet (Motility) – Kroppens evne til bevegelse, f.eks. tarmbevegelse.

  • Motstandskraft (Resistance) – Kroppens evne til å stå imot infeksjoner.

  • Multippel sklerose (Multiple sclerosis / MS) – Autoimmun sykdom som angriper nervesystemet.

  • Muskel (Muscle) – Vev som gjør at vi kan bevege oss.

  • Muskelbetennelse (Myositis) – Betennelse i musklene.

  • Muskelsmerter (Muscle pain) – Smerter i muskler, vanlig ved overbelastning.

  • Myalgier (Myalgia) – Medisinsk betegnelse for muskelsmerter.

  • Myelomatose (Multiple myeloma) – Kreft i beinmargen.

  • Myokarditt (Myocarditis) – Betennelse i hjertemuskelen.

  • Myopi (Myopia / Nearsightedness) – Nærsynthet; ser dårlig på avstand.

  • Myter om helse (Health myths) – Feilaktige oppfatninger om sykdom eller behandling.

N

  • Nakke (Neck) – Kroppsdelen mellom hode og skuldre, inneholder nakkevirvler og nerver.

  • Nakkesleng (Whiplash) – Skade på nakken etter brå bevegelser, f.eks. bilulykke.

  • Narkose (General anesthesia) – Kunstig søvn under operasjon.

  • Narkotika (Narcotics / Drugs) – Rusmidler som virker på sentralnervesystemet.

  • Narkotikamisbruk (Drug abuse) – Skadelig bruk av narkotiske stoffer.

  • Narkolepsi (Narcolepsy) – Sjelden søvnforstyrrelse med plutselige søvnanfall.

  • Nav (Norwegian Labour and Welfare Administration) – Statlig etat som tilbyr støtte ved sykdom, arbeidsledighet, funksjonsnedsettelse m.m.

  • Natrium (Sodium) – Viktig salt i kroppen, regulerer væskebalanse og nerveimpulser.

  • Nattarbeid (Night shift) – Arbeid på natt som kan påvirke søvn og helse.

  • Nattlig vannlating (Nocturia) – Hyppig behov for å tisse om natten.

  • Naturmedisin (Alternative medicine) – Behandling med urter, homøopati m.m. utenfor skolemedisinen.

  • Nebulisator (Nebulizer) – Apparat som gjør medisin om til damp som pustes inn.

  • Nedstemthet (Low mood) – Følelse av tristhet, energiløshet – vanlig ved depresjon.

  • Neglesopp (Nail fungus) – Soppinfeksjon i neglene, gir misfarging og fortykkelse.

  • Nevralgi (Neuralgia) – Nervesmerter, ofte skarpe eller brennende.

  • Nevrolog (Neurologist) – Lege som er spesialist på sykdommer i nervesystemet.

  • Nevrologi (Neurology) – Læren om hjernen, ryggmargen og nervene.

  • Nevrotransmittere (Neurotransmitters) – Kjemiske stoffer som overfører signaler mellom nerveceller.

  • Nevrose (Neurosis) – Eldre begrep for lettere psykisk lidelse, brukt mindre i dag.

  • Nedsatt funksjonsevne (Reduced function / Disability) – Når kropp eller sinn ikke fungerer normalt.

  • Nedsatt hørsel (Hearing loss) – Redusert evne til å oppfatte lyd.

  • Nedsatt immunforsvar (Weakened immune system) – Økt risiko for infeksjoner.

  • Nedsatt syn (Visual impairment) – Når synet er svekket, helt eller delvis.

  • Nefritt (Nephritis) – Betennelse i nyrene.

  • Nefrologi (Nephrology) – Læren om nyrenes sykdommer.

  • Nyre (Kidney) – Organ som renser blodet og regulerer væske og salter.

  • Nyresvikt (Kidney failure) – Når nyrene slutter å fungere som de skal.

  • Nyrestein (Kidney stone) – Steinlignende masser i nyrene som kan gi sterke smerter.

  • Nyretransplantasjon (Kidney transplant) – Kirurgisk innsetting av en nyre fra giver.

  • Nyttiggjøring (Absorption / Utilization) – Kroppens evne til å ta opp og bruke næring og medisiner.

  • Nystagmus (Nystagmus) – Ufrivillige, raske øyebevegelser, ofte tegn på nevrologisk problem.

  • Nytale (Neologism) – Bruk av egne, oppdiktede ord; vanlig ved visse psykiske lidelser.

  • Nummenhet (Numbness) – Følelsesløshet i hud eller kroppsdeler.

  • Nutrisiolog (Nutritionist) – Spesialist på ernæring (ikke alltid autorisert helsepersonell).

  • Nyfødtscreening (Newborn screening) – Test av nyfødte for arvelige sykdommer.

O

  • Obduksjon (Autopsy / Post-mortem examination) – Undersøkelse av kropp etter dødsfall for å finne dødsårsak.

  • Obesitas (Obesity) – Fedme; medisinsk tilstand med unormalt høy kroppsvekt.

  • Obstruksjon (Obstruction) – Blokkering i luftveier, tarmer eller blodårer.

  • Obs-avdeling (Observation unit) – Avdeling for kort observasjon av pasienter.

  • Obstetrikk (Obstetrics) – Læren om graviditet, fødsel og barsel.

  • Occupational therapist (Ergoterapeut) – Helsepersonell som hjelper mennesker til å mestre dagliglivets aktiviteter.

  • Odontologi (Odontology) – Læren om tennene og munnhulen.

  • Oksygen (Oxygen) – Livsnødvendig gass kroppen trenger for å fungere.

  • Oksygenbehandling (Oxygen therapy) – Tilførsel av ekstra oksygen ved pustevansker.

  • Oksygenmetning (Oxygen saturation / SpO₂) – Hvor mye oksygen som er bundet til hemoglobinet i blodet.

  • Oksymeter (Pulse oximeter) – Apparat som måler oksygenmetning i blodet.

  • Oljebasert medisin (Oil-based medication) – Medisiner der virkestoffet er blandet med olje.

  • Omgangssyke (Stomach flu / Viral gastroenteritis) – Sykdom med kvalme, oppkast og diaré.

  • Omsorg (Care) – Praktisk og følelsesmessig støtte til personer som trenger hjelp.

  • Omsorgsnivå (Level of care) – Hvor mye og hvilken type hjelp pasienten trenger.

  • Omsorgsbolig (Assisted living) – Tilrettelagt bolig for personer med behov for helsehjelp og trygghet.

  • Omstilling (Adjustment) – Tilpasning til ny helsesituasjon, f.eks. etter sykdom eller skade.

  • Ondartet (Malignant) – Sykdom som utvikler seg raskt og kan spre seg, som kreft.

  • Oppblåsthet (Bloating) – Følelse av at magen er utspilt, ofte pga. gass eller fordøyelsesproblemer.

  • Oppfølging (Follow-up) – Videre behandling eller kontroll etter en helseundersøkelse.

  • Oppkast (Vomiting) – Når mageinnhold presses ut gjennom munnen.

  • Oppmerksomhetsvansker (Attention difficulties) – Problemer med konsentrasjon, vanlig ved ADHD.

  • Opptrening (Rehabilitation / Training) – Trening for å gjenvinne styrke og funksjon etter sykdom eller skade.

  • Optimisme (Optimism) – Positiv innstilling, kan påvirke psykisk helse.

  • Oral helse (Oral health) – Helse i munn og tenner.

  • Oral medisin (Oral medication) – Medisin som tas gjennom munnen.

  • Ordinering (Prescription) – Når lege bestemmer type og mengde medisin som skal gis.

  • Organ (Organ) – Del av kroppen med spesifikk funksjon, f.eks. hjerte, lever, lunger.

  • Organdonasjon (Organ donation) – Donasjon av organer etter død eller fra levende giver.

  • Organisk sykdom (Organic disease) – Fysisk sykdom som kan påvises i kroppens organer.

  • Ortoped (Orthopedic surgeon) – Lege som behandler skader og sykdommer i skjelett og muskler.

  • Ortopedi (Orthopedics) – Medisinsk fagfelt for muskler og skjelett.

  • Osteoporose (Osteoporosis) – Beinskjørhet, økt risiko for beinbrudd.

  • Overbehandling (Overtreatment) – Når pasienter får mer behandling enn nødvendig.

  • Overdose (Overdose) – Inntak av for mye medisin eller rusmiddel, kan være livstruende.

  • Overføring (Transmission / Transfer) – Kan bety smitteoverføring eller overføring av pasienter mellom enheter.

  • Overfølsomhet (Hypersensitivity) – Sterk kroppslig reaksjon på noe som vanligvis er ufarlig.

  • Overgrep (Abuse) – Skadelig atferd mot andre, fysisk, psykisk eller seksuelt.

  • Overlege (Chief physician / Consultant) – Lege med høyest medisinsk ansvar i en avdeling.

  • Overmedisinering (Overmedication) – Når pasienten får unødvendig mange eller sterke medisiner.

  • Overvekt (Overweight) – Når kroppsvekten er høyere enn anbefalt, men ikke fedme.

  • Overvåkning (Monitoring) – Kontinuerlig måling og observasjon av helsetilstand.

P

  • Palliativ behandling (Palliative care) – Lindrende behandling for alvorlig syke, fokus på livskvalitet.

  • Palpasjon (Palpation) – Undersøkelse ved å kjenne på kroppen med hendene.

  • Panikkangst (Panic disorder) – Angstlidelse med plutselige anfall av intens frykt.

  • Paracet (Paracetamol) – Vanlig smertestillende og febernedsettende medisin.

  • Parasitt (Parasite) – Organisme som lever på eller i en annen organisme, og kan forårsake sykdom.

  • Parenteral ernæring (Parenteral nutrition) – Ernæring gitt intravenøst, ofte når pasienten ikke kan spise.

  • Parkinsons sykdom (Parkinson’s disease) – Kronisk nevrologisk sykdom med skjelving og stivhet.

  • Pasient (Patient) – Person som mottar helsehjelp.

  • Pasientjournal (Patient record) – Dokumentasjon av pasientens medisinske historie og behandling.

  • Pasientrettigheter (Patient rights) – Juridiske rettigheter pasienter har i helsetjenesten.

  • Patologi (Pathology) – Læren om sykdommers årsaker og utvikling.

  • Pediatri (Pediatrics) – Medisinsk fagfelt for barn og ungdom.

  • Pedikulose (Pediculosis / Lice infestation) – Lus, vanligvis hodelus.

  • Pelvis (Pelvis) – Bekkenet – benstruktur nederst i magen.

  • Penicillin (Penicillin) – Antibiotika brukt mot bakterieinfeksjoner.

  • Perifer (Peripheral) – Ligger ytterst eller lengst vekk fra kroppens sentrum.

  • Perifer neuropati (Peripheral neuropathy) – Nerveplager i hender og føtter.

  • Perforasjon (Perforation) – Hull eller gjennombrudd i organ, f.eks. tarmperforasjon.

  • Perinatal (Perinatal) – Tiden rett før og etter fødsel.

  • Peroral (Oral) – Medisin eller behandling som tas gjennom munnen.

  • Personlig hygiene (Personal hygiene) – Stell av kropp, hår og tenner for å bevare helse.

  • Personvern (Privacy) – Beskyttelse av personopplysninger og privatliv i helsetjenesten.

  • PET-scan (Positron emission tomography) – Avansert bildeundersøkelse av kroppens funksjoner.

  • Plager (Discomfort / Minor health issues) – Lettere symptomer som ikke nødvendigvis er sykdom.

  • Plasma (Plasma) – Væskedelen av blodet.

  • Plastisk kirurgi (Plastic surgery) – Kirurgi for å rekonstruere eller forbedre utseende/funksjon.

  • Pneumoni (Pneumonia) – Lungebetennelse, infeksjon i lungene.

  • Podning (Swab / Culture) – Prøvetaking for å finne bakterier eller virus.

  • Poliklinikk (Outpatient clinic) – Avdeling hvor pasienter behandles uten innleggelse.

  • Poliklinisk (Outpatient) – Behandling uten å være innlagt på sykehus.

  • Pollenallergi (Pollen allergy / Hay fever) – Allergisk reaksjon på pollen, gir nysing og rennende nese.

  • Postoperativ (Postoperative) – Etter operasjon.

  • Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) – Psykisk lidelse etter alvorlige traumer.

  • Preeklampsi (Preeclampsia) – Svangerskapsforgiftning med høyt blodtrykk og protein i urinen.

  • Prematur (Premature) – Født før fullgått svangerskap (før uke 37).

  • Prevensjon (Contraception) – Midler for å hindre graviditet.

  • Primærhelsetjeneste (Primary health care) – Førstelinjetjenester som fastlege og helsestasjon.

  • Prognose (Prognosis) – Utsikter for utviklingen av sykdom.

  • Prolaps (Disc herniation) – Skiveutglidning i ryggsøylen som kan gi smerter og nummenhet.

  • Prostata (Prostate) – Kjertel hos menn, viktig for sædproduksjon.

  • Prostatakreft (Prostate cancer) – Vanlig kreftform hos menn.

  • Protein (Protein) – Byggesteiner i kroppen, viktig for muskler og immunforsvar.

  • Psykiater (Psychiatrist) – Lege som er spesialist på psykiske lidelser.

  • Psykiatri (Psychiatry) – Medisinsk fagfelt for psykiske lidelser.

  • Psykisk helse (Mental health) – Tilstand knyttet til tanker, følelser og trivsel.

  • Psykisk lidelse (Mental illness) – Sykdom eller utfordring som påvirker tenkning og følelser.

  • Psykolog (Psychologist) – Utdannet fagperson innen psykologi, ikke lege.

  • Puls (Pulse) – Antall hjerteslag per minutt, måles i håndledd eller hals.

  • Pusteproblemer (Breathing difficulties) – Vansker med å trekke pusten, kan skyldes astma, KOLS m.m.

  • Pustemaskin (Ventilator) – Maskin som hjelper pasienten å puste.

Q

  • Q-feber (Q fever) – Sjelden, smittsom sykdom forårsaket av bakterien Coxiella burnetii, kan gi feber, hodepine og lungebetennelse.

  • QALY – Quality Adjusted Life Year – Måleenhet i helseøkonomi som kombinerer livskvalitet og levetid for å vurdere effekt av behandling.

  • QT-forlengelse (QT prolongation) – Forlenget elektrisk aktivitet i hjertet, kan sees på EKG og føre til farlig hjerterytme.

  • Quick-test / INR (Quick test / International Normalized Ratio) – Blodprøve som måler blodets evne til å koagulere, viktig ved bruk av blodfortynnende medisiner.

  • Quetiapin (Quetiapine) – Antipsykotisk medisin brukt ved schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon (merkenavn: Seroquel).

  • Quadriplegi (Quadriplegia) – Lammelse i alle fire lemmer, ofte etter alvorlig ryggmargsskade.

  • QoL – Quality of Life (Livskvalitet) – Brukes i helseforskning for å måle hvordan pasienter opplever sin helse og hverdag.

R

  • Rabiat (Rabid / Aggressive) – Svært aggressiv atferd, ofte brukt i akutte psykiske tilstander.

  • Rabies (Rabies) – Dødelig virussykdom som smitter via bitt fra smittede dyr.

  • Rachitt (Rickets) – Beinskjørhet hos barn grunnet D-vitaminmangel.

  • Rask puls (Tachycardia) – Høyere hjertefrekvens enn normalt (over 100 slag per minutt).

  • Rastløshet (Restlessness) – Uro i kroppen, vanskelig for å sitte stille.

  • Reaksjonstid (Reaction time) – Tid det tar før kroppen eller hjernen reagerer på stimuli.

  • Rehabilitering (Rehabilitation) – Prosess for å gjenvinne funksjon etter skade eller sykdom.

  • Reinfeksjon (Reinfection) – Ny infeksjon etter at man har blitt frisk fra en tidligere.

  • Rektal (Rectal) – Som har med endetarmen å gjøre.

  • Rektaltemperatur (Rectal temperature) – Temperatur målt i endetarmen.

  • Rektoskopi (Rectoscopy) – Undersøkelse av endetarmen med kamera.

  • Relaps (Relapse) – Tilbakefall av en sykdom, f.eks. psykisk lidelse eller kreft.

  • Remisjon (Remission) – Når sykdommen ikke er aktiv lenger, helt eller delvis.

  • Ren (Clean) – Fri for smuss og synlig forurensning, men ikke nødvendigvis steril.

  • Renhold (Cleaning / Sanitation) – Hygienepraksis for å holde helseområder trygge.

  • Renal (Renal / Kidney-related) – Som har med nyrene å gjøre.

  • Repetitive bevegelser (Repetitive movements) – Gjentatte handlinger, kan føre til belastningsskader.

  • Reseksjon (Resection) – Kirurgisk fjerning av en del av et organ.

  • Resept (Prescription) – Ordinering av medisin fra lege.

  • Reseptbelagt (Prescription-only) – Medisin som må forskrives av lege.

  • Resiliens (Resilience) – Psykisk motstandskraft; evne til å takle kriser og stress.

  • Resistente bakterier (Resistant bacteria) – Bakterier som ikke reagerer på vanlig antibiotika.

  • Respirasjon (Respiration) – Pust; kroppens opptak av oksygen og utlufting av CO₂.

  • Respirasjonssvikt (Respiratory failure) – Når kroppen ikke får nok oksygen eller kvitter seg med nok CO₂.

  • Resuscitering (Resuscitation) – Gjenopplivning etter hjertestans.

  • Retensjon (Retention) – Tilbakeholdelse, f.eks. urinretensjon (vansker med å tømme blæren).

  • Revaksinering (Revaccination / Booster) – Ny dose av vaksine for å opprettholde beskyttelse.

  • Revmatolog (Rheumatologist) – Lege med spesialisering i muskel- og skjelettsykdommer.

  • Revmatologi (Rheumatology) – Læren om betennelses- og autoimmune sykdommer i ledd og muskler.

  • Revmatisme (Rheumatism) – Folkelig betegnelse på ledd- og muskelsykdommer.

  • Rhesusfaktor (Rhesus factor / Rh factor) – Blodtype-egenskap som kan være viktig ved graviditet eller blodoverføring.

  • Rift (Tear / Laceration) – Skade i huden eller slimhinne, ofte brukt ved fødselsskader.

  • Risiko (Risk) – Sannsynligheten for at noe uønsket skjer, f.eks. sykdom.

  • Risikoanalyse (Risk assessment) – Vurdering av farer og hvordan de kan unngås.

  • Rogivende medisin (Sedative) – Medisin som roer ned kroppen og reduserer uro.

  • Ruglete hud (Rough skin) – Hud som kjennes ujevn, kan skyldes tørrhet eller eksem.

  • Rullestol (Wheelchair) – Hjelpemiddel for personer som ikke kan gå.

  • Rundorm (Roundworm) – Type parasitt som kan smitte mennesker.

  • Ruptur (Rupture) – Rifter i organer, sener eller blodårer.

  • Rusmiddel (Substance / Drug) – Kjemisk stoff som påvirker kropp eller sinn.

  • Rusavhengighet (Substance dependence) – Når en person ikke klarer å slutte med alkohol, narkotika eller medisiner.

  • Rusetilstand (Intoxication) – Tilstand der en person er påvirket av rusmidler.

  • Rusbehandling (Addiction treatment) – Behandlingstilbud for personer med avhengighet.

  • Ryggmarg (Spinal cord) – Nervekanal i ryggraden som sender signaler mellom hjerne og kropp.

  • Ryggmargsbrokk (Spina bifida) – Medfødt misdannelse i ryggsøylen.

  • Ryggsmerter (Back pain) – Vanlig helseplage med mange årsaker.

  • Rytmeforstyrrelse (Arrhythmia) – Unormal hjerterytme.

  •  

S

  • Salve (Ointment) – Medisinsk krem brukt på huden.

  • Sår (Wound) – Brudd i hudens overflate, kan være overfladisk eller dypt.

  • Sårinfeksjon (Wound infection) – Når bakterier angriper et sår og skaper betennelse.

  • Sårstell (Wound care) – Rensing og behandling av sår.

  • Sakral (Sacral) – Som har med korsryggen (os sacrum) å gjøre.

  • Saksbehandler (Case worker) – Person som behandler søknader, f.eks. i NAV eller helsetjenesten.

  • Sanitærforhold (Sanitary conditions) – Helsemessige forhold som hygiene, toalett og vann.

  • Samtaleterapi (Talk therapy) – Psykisk behandling gjennom samtale.

  • Samtykkekompetanse (Consent competence) – Evnen til å forstå og samtykke til behandling.

  • Sanseorganer (Sensory organs) – Øyne, ører, hud, nese og tunge – registrerer sanseinntrykk.

  • Schizofreni (Schizophrenia) – Alvorlig psykisk lidelse med vrangforestillinger og tankeforstyrrelser.

  • Seboreisk eksem (Seborrheic dermatitis) – Hudlidelse med rødhet og flass, ofte i ansikt og hodebunn.

  • Sekret (Secretion) – Kroppsvæske som skilles ut, f.eks. slim, puss eller spytt.

  • Sekundærinfeksjon (Secondary infection) – Ny infeksjon som oppstår etter en annen sykdom.

  • Selvmord (Suicide) – Å ta sitt eget liv; alvorlig tema innen psykisk helse.

  • Selvskading (Self-harm) – Å skade seg selv med vilje, ofte for å håndtere psykisk smerte.

  • Sensitivitet (Sensitivity) – Hvor lett kroppen eller sansene reagerer på stimuli.

  • Sepsis (Sepsis / Blood poisoning) – Alvorlig infeksjon der bakterier kommer inn i blodet.

  • Serum (Serum) – Væskedelen av blodet uten blodceller og koagulasjonsfaktorer.

  • Sertifisering (Certification) – Offisiell bekreftelse på at noe oppfyller krav, f.eks. utstyr eller helsepersonell.

  • Sirkulasjon (Circulation) – Blodets bevegelse gjennom kroppen.

  • Sirkulasjonssvikt (Circulatory failure) – Når blodstrømmen ikke opprettholdes som normalt.

  • Situasjonsbetinget angst (Situational anxiety) – Angst knyttet til bestemte situasjoner.

  • Skabb (Scabies) – Hudsykdom forårsaket av midd, gir intens kløe.

  • Skade (Injury) – Kroppslig eller psykisk påkjenning som fører til funksjonssvikt.

  • Skadestue (Emergency clinic) – Akuttmottak for mindre skader.

  • Skalle (Skull) – Beinstruktur som beskytter hjernen.

  • Skjema (Form) – Dokument pasienter eller helsepersonell fyller ut.

  • Skjoldbruskkjertel (Thyroid) – Kjertel i halsen som styrer stoffskiftet.

  • Sklerose (Sclerosis) – Fortykkelse eller arrdannelse i vev, f.eks. multippel sklerose.

  • Skoliose (Scoliosis) – Sidekrumming av ryggraden.

  • Skulderluksasjon (Shoulder dislocation) – Når skulderleddet går ut av ledd.

  • Slag (Stroke) – Hjerneinfarkt eller blødning som gir plutselig funksjonstap.

  • Slitasjegikt (Osteoarthritis) – Nedbrytning av ledd over tid.

  • Slimhinne (Mucous membrane) – Fuktig hinne som dekker innsiden av kroppsåpninger.

  • Smertelindring (Pain relief) – Behandling som reduserer smerte.

  • Smertestillende (Analgesic / Painkiller) – Medisin som lindrer smerte.

  • Snorking (Snoring) – Lyd som oppstår ved ujevn pust under søvn.

  • Smitte (Contagion / Transmission) – Overføring av sykdom fra én person til en annen.

  • Smittefare (Risk of infection) – Risiko for å bli smittet eller smitte andre.

  • Smittekilde (Source of infection) – Der smitten kommer fra.

  • Smitteoppsporing (Contact tracing) – Å finne personer som kan ha blitt smittet.

  • Smittevern (Infection control) – Tiltak for å hindre spredning av smitte.

  • Snitt (Incision / Cut) – Åpning i huden, naturlig eller kirurgisk.

  • Sosial angst (Social anxiety) – Frykt for sosiale situasjoner eller å bli vurdert av andre.

  • Sosial isolasjon (Social isolation) – Når en person trekker seg bort fra samfunnet.

  • Spedbarn (Infant) – Barn under ett år.

  • Spedbarnsdød (Infant death) – Dødsfall hos barn under ett år.

  • Spedbarnskolikk (Infant colic) – Vedvarende gråt og ubehag hos baby uten kjent årsak.

  • Spesialist (Specialist) – Lege med videreutdanning i et medisinsk fagfelt.

  • Spesialisthelsetjeneste (Specialist health service) – Sykehus og andre avanserte helsetjenester.

  • Spiral (IUD – Intrauterine device) – Langvarig prevensjonsmiddel plassert i livmoren.

  • Spisevegring (Eating refusal / Anorexia) – Når en person unngår mat, kan være psykisk lidelse.

  • Sprøyte (Syringe) – Brukes til å sette medisin eller trekke ut væske.

  • Spytt (Saliva) – Væske i munnen som hjelper med fordøyelse og beskytter tenner.

  • Sterilisering (Sterilization) – Kirurgisk inngrep for å gjøre en person varig ufruktbar.

  • Sterilt (Sterile) – Helt fritt for bakterier og mikroorganismer.

  • Stivkrampe (Tetanus) – Alvorlig infeksjon som gir muskelkramper, forebygges med vaksine.

  • Stomi (Stoma) – Åpning i kroppen hvor avføring eller urin føres ut.

  • Stress (Stress) – Kroppens reaksjon på press eller utfordringer.

  • Stupor (Stupor) – Bevissthetstilstand der personen ikke responderer, men ikke i koma.

  • Støttebandasje (Support bandage) – Brukes for å støtte skadet kroppsdel.

  • Subjektiv (Subjective) – Noe som oppleves personlig, f.eks. smerte.

  • Subkutan (Subcutaneous) – Under huden, f.eks. ved injeksjon.

  • Sug (Suction) – Medisinsk prosedyre for å fjerne væske, f.eks. fra luftveier.

  • Suturer (Sutures) – Sting brukt til å lukke sår etter operasjon eller skade.

  • Svangerskap (Pregnancy) – Tiden fosteret utvikler seg i livmoren.

  • Svangerskapskontroll (Prenatal care) – Oppfølging av mor og foster under graviditet.

  • Svimmelhet (Dizziness) – Følelse av ustøhet eller at alt snurrer.

  • Synstest (Eye test) – Undersøkelse av synet.

  • Synsforstyrrelser (Visual disturbances) – Uklart eller forvrengt syn.

  • Sykehus (Hospital) – Institusjon for undersøkelse, behandling og pleie.

  • Sykehjem (Nursing home) – Bosted for eldre og pleietrengende.

  • Sykepleier (Nurse) – Helsepersonell med ansvar for pleie, behandling og oppfølging.

  • Sykepleie (Nursing) – Yrke og praksis knyttet til omsorg og helsefremming.

  • Symptom (Symptom) – Tegn på sykdom eller skade.

  • Symptomlindring (Symptom relief) – Behandling som demper ubehag uten å kurere årsaken.

  • Sårbarhet (Vulnerability) – Økt risiko for helseproblemer eller reaksjoner.

  • Søvnforstyrrelser (Sleep disorders) – Problemer med å sovne, sove eller sove nok.

  • Søvnapné (Sleep apnea) – Kortvarige pustestopp under søvn.

  • Søvnmangel (Sleep deprivation) – For lite søvn, kan påvirke fysisk og psykisk helse.

T

  • Tablett (Tablet / Pill) – Fast form for medisin som svelges.

  • Takykardi (Tachycardia) – Rask hjerterytme, vanligvis over 100 slag i minuttet.

  • Tarm (Intestine / Bowel) – Del av fordøyelsessystemet, består av tynntarm og tykktarm.

  • Tarmbetennelse (Inflammatory bowel disease) – Sykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.

  • Tarmslyng (Ileus / Bowel obstruction) – Blokkering i tarmen som hindrer passasje av innhold.

  • Tarmflora (Gut flora / Microbiota) – Mikroorganismer som naturlig finnes i tarmen.

  • Tarmgass (Flatulence / Gas) – Luft i magen som kan gi oppblåsthet eller smerter.

  • Tarmkreft (Colorectal cancer) – Kreft i tykktarm eller endetarm.

  • Tarmtømming (Bowel emptying / Evacuation) – Prosess der avføring fjernes fra tarmen.

  • Tatoveringsallergi (Tattoo allergy) – Allergisk reaksjon på blekk brukt i tatovering.

  • Tannhelse (Dental health) – Tilstand og hygiene i tenner og munn.

  • Tannkjøttbetennelse (Gingivitis) – Betennelse i tannkjøttet, gir blødning og hevelse.

  • Tannlege (Dentist) – Helsepersonell som jobber med tenner og munnhelse.

  • Tannpine (Toothache) – Smerter i eller rundt en tann.

  • Tap av luktesans (Anosmia) – Når man ikke kan lukte, f.eks. ved infeksjoner eller COVID-19.

  • Tap av matlyst (Loss of appetite) – Når man ikke føler sult eller lyst til å spise.

  • Tarmundersøkelse (Colonoscopy / Sigmoidoscopy) – Undersøkelse av tarmen med kamera.

  • Tatoveringsfjerning (Tattoo removal) – Medisinsk eller kosmetisk prosedyre for å fjerne tatovering.

  • Teipbandasje (Tape bandage) – Bandasje som festes med tape.

  • Temperatur (Temperature) – Kroppstemperatur målt for å vurdere infeksjon eller feber.

  • Temporallapp (Temporal lobe) – Del av hjernen viktig for språk og hørsel.

  • Tenåringshelse (Teen health / Adolescent health) – Helseutfordringer og utvikling hos ungdom.

  • Tendinitt (Tendinitis) – Betennelse i en sene, ofte i skulder, albue eller hæl.

  • Terapaut (Therapist) – Person som gir behandling, f.eks. fysioterapeut, samtaleterapeut.

  • Terapi (Therapy) – Behandling av sykdom, fysisk eller psykisk.

  • Testikkel (Testicle) – Kjønnsorgan hos menn som produserer sædceller og testosteron.

  • Testikkelkreft (Testicular cancer) – Kreft i testiklene, oftest hos yngre menn.

  • Testosteron (Testosterone) – Mannlig kjønnshormon, også viktig for kvinner.

  • Tetanus (Tetanus / Lockjaw) – Alvorlig sykdom forårsaket av bakteriegift, gir kramper.

  • Tics (Tics) – Ufrivillige bevegelser eller lyder, vanlig ved Tourettes syndrom.

  • Tilbakefall (Relapse) – Når en sykdom eller tilstand kommer tilbake etter bedring.

  • Tilgjengelighet (Accessibility) – Hvor lett det er å få tilgang til helsetjenester.

  • Tiltak (Measure / Intervention) – En handling for å hjelpe eller forbedre helsen.

  • Tilknytningsforstyrrelse (Attachment disorder) – Psykisk tilstand som påvirker nære relasjoner, ofte hos barn.

  • Tinnitus (Tinnitus) – Øresus, lydopplevelse uten ytre lydkilde.

  • Tissue (Vev) – Samling av celler med samme funksjon, f.eks. muskelvev, bindevev.

  • Todelt dose (Split dose) – Når en daglig medisindose deles i to eller flere inntak.

  • Toksisk (Toxic) – Giftig eller skadelig for kroppen.

  • Toksisitet (Toxicity) – Grad av giftighet eller bivirkninger av medisin/kjemikalier.

  • Toksoplasmose (Toxoplasmosis) – Infeksjon som kan overføres via rått kjøtt eller katter, farlig for gravide.

  • Tonsillitt (Tonsillitis) – Halsbetennelse i mandlene.

  • Tonsillektomi (Tonsillectomy) – Kirurgisk fjerning av mandlene.

  • Trening (Exercise / Physical activity) – Bevegelse for å forbedre eller vedlikeholde helse.

  • Tretthet (Fatigue) – Følelse av utmattelse, vanlig ved mange sykdommer.

  • Trykksår (Pressure ulcer / Bed sore) – Hudskade fra langvarig trykk, særlig hos sengeliggende.

  • Trygdeytelser (Social security benefits) – Økonomisk støtte ved sykdom, funksjonshemming eller alderdom.

  • Tuberkulose (Tuberculosis / TB) – Smittsom bakteriesykdom, vanligst i lungene.

  • Tumor (Tumor) – Svulst; unormal cellevekst som kan være godartet eller ondartet.

  • Turnuslege (Intern / Rotating physician) – Lege i praksis etter endt medisinstudium.

  • Tvang (Coercion) – Når helsehjelp gis uten samtykke, kun lov i spesielle tilfeller.

  • Tvangsinnleggelse (Involuntary admission) – Når noen legges inn på sykehus uten eget ønske, vanligvis ved fare for liv og helse.

  • Tvillinger (Twins) – To barn født samtidig.

  • Tykk- og tynntarm (Large and small intestine) – De viktigste delene av tarmen i fordøyelsessystemet.

  • Tyfus (Typhoid fever) – Bakteriell infeksjon som smitter via forurenset vann eller mat.

  • Tyreoidektomi (Thyroidectomy) – Kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen.

  • Tyreoidea (Thyroid) – Kjertel i halsen som regulerer stoffskifte.

  • Tåkesyn (Blurred vision) – Uklar eller svekket synsoppfatning.

U

  • Ubalanse (Imbalance) – Når kroppen er ute av normal tilstand, f.eks. hormon- eller væskebalanse.

  • Ubehag (Discomfort) – En følelse av fysisk eller psykisk uvelhet, men ikke nødvendigvis smerte.

  • Ubeskyttet samleie (Unprotected sex) – Seksuell kontakt uten prevensjon, øker risiko for graviditet og kjønnssykdommer.

  • Ubevissthet (Unconsciousness) – Når en person ikke reagerer på stimuli, f.eks. ved besvimelse eller koma.

  • Udiagnostisert (Undiagnosed) – En tilstand eller sykdom som ennå ikke er identifisert.

  • Ufrivillig barnløshet (Infertility) – Når et par ikke oppnår graviditet etter 12 måneder med prøving.

  • Ufrivillig bevegelse (Involuntary movement) – Bevegelser som skjer uten vilje, f.eks. ved Parkinsons sykdom.

  • Ufrivillig tissing (Urinary incontinence) – Når man ikke klarer å holde på urin.

  • Uførhet (Disability / Incapacity) – Når en person har nedsatt arbeidsevne eller funksjonsevne.

  • Uførepensjon (Disability pension) – Økonomisk støtte til personer som ikke kan jobbe pga. varig sykdom.

  • Ugyldig samtykke (Invalid consent) – Når en pasient ikke har evne til å gi gyldig tillatelse til behandling.

  • Uhelbredelig sykdom (Incurable disease) – En sykdom det ikke finnes behandling for som kan føre til full tilfriskning.

  • Uhell (Accident) – En plutselig og uforutsett hendelse som fører til skade.

  • Ultralyd (Ultrasound) – Undersøkelse med lydbølger for å se inn i kroppen, f.eks. ved graviditet.

  • Ulcerasjon (Ulceration) – Dannelse av sår, ofte i hud eller slimhinner.

  • Urin (Urine) – Avfallsstoffer som skilles ut gjennom nyrene og blæren.

  • Urinblære (Urinary bladder) – Organ som lagrer urin før det skilles ut.

  • Urinveisinfeksjon (Urinary tract infection / UTI) – Infeksjon i urinrøret, blæren eller nyrene.

  • Urininkontinens (Urinary incontinence) – Manglende kontroll over urinblæren.

  • Urinprøve (Urine sample) – Prøve av urin for å undersøke helse, f.eks. for infeksjon eller narkotika.

  • Urinretensjon (Urinary retention) – Vansker med å tømme blæren helt.

  • Urolog (Urologist) – Lege med spesialisering i urinveier og mannlige kjønnsorganer.

  • Urologi (Urology) – Medisinsk fagfelt for sykdommer i urinveier og kjønnsorganer.

  • Utagerende atferd (Aggressive behavior / Acting out) – Sterk reaksjon gjennom vold eller roping, ofte ved psykiske lidelser.

  • Utmattelse (Exhaustion / Fatigue) – Ekstrem tretthet, fysisk og/eller psykisk.

  • Utslett (Rash) – Forandringer i hudens utseende, ofte ved allergi eller infeksjon.

  • Utredning (Assessment / Diagnosis process) – Prosessen for å finne årsaken til helseplager.

  • Utviklingsforstyrrelse (Developmental disorder) – Tilstand som påvirker barns utvikling, f.eks. autisme eller ADHD.

  • Utvidede blodårer (Varicose veins) – Synlige, forstørrede vener, særlig på beina.

  • Utvoksing (Outgrowth) – Vekst eller kul som stikker ut fra huden eller vev.

V

  • Vaccinasjon (Vaccination) – Å gi vaksine for å beskytte mot sykdom.

  • Vaksine (Vaccine) – Et middel som stimulerer kroppens immunforsvar mot infeksjoner.

  • Vaksinasjonsprogram (Immunization program) – Offentlig plan for når befolkningen skal vaksineres.

  • Vaksinereaksjon (Vaccine reaction) – Kroppens respons på vaksine, kan gi feber eller rødhet.

  • Valium (Diazepam) – Beroligende medisin, brukt ved angst, søvnproblemer og kramper.

  • Varmebehandling (Heat therapy) – Bruk av varme for å lindre smerte og stivhet.

  • Vannhode (Hydrocephalus) – Økt væske i hjernen som kan gi trykk og utviklingsproblemer.

  • Vannkopper (Chickenpox) – Virussykdom med kløende utslett, vanlig hos barn.

  • Vannlatingsproblemer (Urination problems) – Problemer med å tisse, enten for ofte eller for sjelden.

  • Vanninntak (Fluid intake) – Mengden væske man drikker.

  • Varicer (Varicose veins) – Utvidede, synlige blodårer, ofte på beina.

  • Vaselin (Petroleum jelly) – Hudpleieprodukt som beskytter og mykgjør huden.

  • Vaskulær (Vascular) – Har med blodårer å gjøre.

  • Vaskulitt (Vasculitis) – Betennelse i blodårene, kan gi utslett og organskade.

  • Vedlikeholdsbehandling (Maintenance therapy) – Langvarig behandling for å holde sykdommen i sjakk.

  • Vegring (Avoidance / Refusal) – Når en person nekter behandling eller kommunikasjon, ofte pga. angst eller traumer.

  • Vektkontroll (Weight control) – Tiltak for å holde vekten innenfor sunn grense.

  • Veneflon (Cannula / IV catheter) – Plastnål i blodåre for å gi væske eller medisiner.

  • Vene (Vein) – Blodåre som fører blod tilbake til hjertet.

  • Venepunksjon (Venipuncture) – Å ta blodprøve ved å stikke i en vene.

  • Ventilasjon (Ventilation) – Luftsirkulasjon i rom eller pustestøtte i kroppen.

  • Ventilator (Ventilator / Breathing machine) – Maskin som hjelper en person å puste.

  • Verneutstyr (Protective equipment) – Klær og utstyr som beskytter mot smitte eller skade.

  • Vernepleier (Social educator) – Helsepersonell med kompetanse på psykisk utviklingshemning og miljøarbeid.

  • Vertebra (Vertebra) – Enkelt virvelbein i ryggraden.

  • Vertigo (Vertigo / Dizziness) – Svimmelhet med følelsen av at alt snurrer.

  • Vev (Tissue) – Samling av celler med samme funksjon, f.eks. muskelvev.

  • Vevsprøve (Biopsy / Tissue sample) – Prøve av kroppens vev for å undersøke sykdom.

  • Virus (Virus) – Mikroorganisme som kan forårsake sykdom.

  • Virusinfeksjon (Viral infection) – Infeksjon forårsaket av virus, f.eks. influensa.

  • Vitenskapelig dokumentasjon (Scientific evidence) – Bevis basert på forskning, brukes i helsefaglige vurderinger.

  • Vitaminer (Vitamins) – Livsnødvendige næringsstoffer i små mengder.

  • Vold i nære relasjoner (Domestic violence) – Fysisk, psykisk eller seksuell vold mot partner eller familiemedlem.

  • Vorter (Warts) – Hudutvekster forårsaket av virus.

  • Vulva (Vulva) – De ytre kvinnelige kjønnsorganene.

  • Vulvovaginitt (Vulvovaginitis) – Betennelse i vulva og vagina, ofte med kløe, svie eller utflod.

W

  • Wernickes encefalopati (Wernicke’s encephalopathy) – Hjerneforstyrrelse på grunn av tiaminmangel, ofte ved alkoholmisbruk.

  • Whiplash (Nakkesleng) – Skade i nakken ved plutselig rykk, vanlig etter bilulykke.

  • WHO (World Health Organization) – Verdens helseorganisasjon, ansvarlig for global helseforskning og retningslinjer.

  • Wolff-Parkinson-White-syndrom (WPW) – Medfødt hjerteledningsforstyrrelse som kan føre til hjertebank og besvimelser.

X

  • X-kromosom (X chromosome) – Kjønnskromosom som finnes i både kvinner og menn.

  • X-bundet sykdom (X-linked disease) – Arvelig sykdom knyttet til X-kromosomet.

  • Xylocain (Lidocaine) – Lokalbedøvende medisin brukt ved mindre inngrep.

  • Xanthelasma (Xanthelasma) – Gule fettavleiringer rundt øynene, ofte knyttet til høyt kolesterol.

  • Xylo (Xylometazoline) – Slimhinneavsvellende nesespray.

Y

  • Y-kromosom (Y chromosome) – Kjønnskromosom som bestemmer mannlig kjønn.

  • Yersinia (Yersinia) – Bakterie som kan forårsake mageinfeksjon og i sjeldne tilfeller byllepest.

  • Yersiniose (Yersiniosis) – Mage-tarmsykdom forårsaket av Yersinia-bakterier.

  • Yoga (Yoga) – Trening med fokus på pust, bevegelse og mental balanse, brukt i stressmestring.

Z

  • Zink (Zinc) – Mineral som er viktig for sårheling, immunforsvar og enzymaktivitet.

  • Zona (Herpes zoster / Shingles) – Reaktivering av vannkoppevirus, gir smertefullt utslett.

  • Zopiclone (Zopiklone) – Sovemedisin brukt ved søvnvansker.

  • Zoonose (Zoonosis) – Sykdom som smitter fra dyr til mennesker, f.eks. rabies og salmonella.

Æ

  • Æresfrykt (Reverence) – Brukt i eldre helseetikk, spesielt i omsorg og lindrende behandling.

  • Ærverdig aldring (Dignified aging) – Konsept for verdig livskvalitet hos eldre.

Ø

  • Ødem (Edema) – Hevelse i kroppen pga. væskeansamling.

  • Øre (Ear) – Sanseorgan for hørsel og balanse.

  • Ørebetennelse (Otitis) – Infeksjon i ytre, mellom eller indre øre.

  • Øresus (Tinnitus) – Plagsom lydopplevelse uten ytre lyd.

  • Øre-nese-hals-lege (ENT specialist) – Lege som behandler sykdommer i øre, nese og hals.

  • Øyekatarr (Conjunctivitis) – Betennelse i øyets bindehinne.

  • Øyesykdom (Eye disease) – Sykdommer som påvirker synet, f.eks. grønn stær (glaukom).

  • Øyeblikkelig hjelp (Emergency care) – Behandling som må skje raskt pga. fare for liv eller helse.

Å

  • Åreforkalkning (Atherosclerosis) – Fettavleiringer i blodårer som kan føre til hjerteinfarkt eller slag.

  • Åndedrett (Respiration / Breathing) – Pusteprosess der kroppen tar inn oksygen og kvitter seg med CO₂.

  • Åndenød (Shortness of breath) – Vansker med å puste normalt.

  • Åpent brudd (Open fracture) – Brudd der beinet stikker gjennom huden.

  • Åreknuter (Varicose veins) – Forstørrede blodårer, vanligvis i beina.

  • Årelating (Bloodletting) – Gammel behandlingsmetode, nå brukt symbolsk.

  • Årsak (Cause) – Det som ligger bak en sykdom eller symptom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Seraphinite AcceleratorOptimized by Seraphinite Accelerator
Turns on site high speed to be attractive for people and search engines.